Bøndene krever 3,9 milliarder av staten

Kravet fra bondeorganisasjonene ble overlevert statens forhandlingsleder, ekspedisjonssjef Viil Søyland i Landbruks- og matdepartementet.

Hovedtrekkene ser slik ut:

• Kravet er på 3,9 milliarder kroner. 1,4 milliarder av dette skal dekke bøndenes økte kostnader. Kravet tilsvarer 82.900 kroner per årsverk.
• Målprisene – altså at folk må betale mer for maten i butikkene – økes med 1 milliard kroner fra 1. juli. Det gjelder matkorn, poteter, ti grønnsaker, epler og melk.
• Nesten 1,9 milliarder kroner går til å tette inntektsgap mellom bønder og andre grupper.
• 270 millioner kroner kan tas ut i markedet på produkter uten målpris. Det tilsvarer en økning på 1,3 prosent.

Her kan du lese hele kravet.

Kravet er det laveste siden 2021, da det lød på 2,1 milliarder kroner. Bondelaget påpekte at Stortinget har vedtatt at selvforsyning av mat skal betydelig opp.

– Det er ikke mulig uten at inntektsgapet mellom bønder og andre tettes så fort som mulig, sier leder Bjørn Gimming.

Tetter halve gapet

Kravet tetter over halvparten av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper, opplyser Norges Bondelag. For gjennomsnittsbonden vil det si 75.900 kroner per familieårsverk, etter den nye regnemetoden.

Både Bondelaget og Norges Bonde- og Småbrukarlag sier at mange er i tvil om de ønsker å fortsette i næringen.

– Vi bønder tar gjerne oppdraget med å produsere mer mat og til et marked der forbrukeren er sjef. Det er helt avgjørende at bønder skal ha motivasjon til å produsere mat – våge å tro på en fremtid med trygghet for en inntekt som dekker regninger og å kunne leve som folk flest, sa Gimming.

– Nøkternt krav

Småbrukarlagsleder Tor Jacob Solberg omtaler kravet som «nøkternt», basert på antatt kostnadsvekst og de rammene som den nylig stortingsbehandlede landbruksmeldingen gir.

Han sier kravet er utarbeidet med mål om å jevne ut inntektsforskjellene mellom de ulike gruppene med bønder, noe de er fornøyd med.

Statens forhandlingsleder Viil Søyland karakteriserte derimot kravet som svært høyt. Etter flere år med ekstraordinær kostnadsøkning er vi nå over den verste toppen, slo hun fast.

– Det gir grunnlag for en klart lavere ramme enn det vi har sett de siste årene, sa hun.

– Både rammens størrelse og omfanget av vanskelige temaer gjør at dette blir krevende forhandlinger, la hun til.

Statens tilbud kommer 6. mai

Det lyktes ikke Stortinget å bli enige om en opptrappingsplan da stortingsmeldingen ble behandlet nylig. 

Jordbruksforhandlingene går dermed i gang med et bakteppe av uro rundt beregningene for bondens inntekt og tetting av inntektsgap, sett opp mot sammenlignbare grupper.

På spørsmål fra Nettavisen om Søylands vurdering av kravet som svært høyt, svarte Gimming:

– En forhandlingsløsning forutsetter naturligvis en betydelig forhandlingsvilje hos staten.

Staten legger fram sitt tilbud til bøndene 6. mai. Deretter ser partene om det er grunnlag for å gå videre med forhandlinger. De har frist til 16. mai med å bli enige.

Høyre ber om ansvarlighet

Om det blir forhandlingsbrudd, blir oppgjøret sendt til behandling i Stortinget. Og om partene kommer til enighet, blir resultatet lagt fram for Stortinget i en proposisjon.

Høyre mener at bøndene «nok en gang går hardt ut». De maner til ansvarlighet.

– Norsk mat er viktig for beredskapen, men vi kan ikke legge opp til å overføre så mye til bøndene at det går på bekostning av alle andre yrkesgrupper, sier partiets landbrukspolitiske talsperson Lene Westgaard-Halle.

Rødt og MDG: – Edruelig

Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener derimot at bøndene har lagt seg på en edruelig linje.

– Nå må staten lytte til landbruket. Regjeringspartiene har lovet en inntektsopptrapping, og etter vinglinga i Stortinget forrige uke bør det være enkelt å innfri dette kravet for å gjenopprette tillit og fremtidstro i næringa, sier Rødts Geir Jørgensen.

MDG mener bondeorganisasjonene har tatt Stortingets mål om selvforsyning på alvor.

– Dette kravet er så moderat at selv om hele kravet blir innfridd, vil mange bønder få det økonomisk tøft i året som kommer. Nå får vi se om regjeringen vil holde løftet om å sikre lønnsomhet og optimisme på norske gårder, sier partiets landbrukspolitiske talsperson Rasmus Hansson.

KrF mener det er viktig at bondeorganisasjonene stiller felles krav.

– KrF forventer at regjeringen kommer med et godt tilbud. Etter regjeringens mageplask i Stortinget har de mye å levere på nå, sier partileder Olaug Bollestad.

• LES OGSÅ: Jordbruksoppgjøret 2024  – disse datoene bør du huske.