Redusert kjøttforbruk vil fjerne mye jordbruksareal

På oppdrag fra Animalia og MatPrat har Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) og Menon Economics i tre ulike rapporter sett på konsekvensene av et redusert kjøttforbruk i Norge, skriver Matprat i en pressemelding.

Opplysningskontoret for egg og kjøtt står bak MatPrat, mens Animalia eies av Nortura SA og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (KLF).

Menon Economics har blant annet beregnet hvilke økonomiske konsekvenser en generell nedgang av kjøttforbruket vil ha for bønder og kjøttbransjen, og hva det vil innebære og vri produksjonen fra rødt til hvitt kjøtt.

Store konsekvenser

Med utgangspunkt i fire ulike scenarier i et tiårsperspektiv for perioden 2017 til 2027 har Nibio sett på hvilken effekt det vil ha for forbruk, produksjon, arealbruk og selvforsyningsgrad.

Hvis kjøttforbruket per innbygger i Norge reduseres i årene framover, vil det ha stor betydning for norsk jordbruk og matproduksjon.

– Hvis forbruket av alle kjøttslag unntatt fjørfekjøtt er redusert med 45 prosent i 2027 sammenlignet med 2017, så vil rundt 30 prosent av dagens jordbruksareal gå helt ut av matproduksjon, sier seniorforsker Anne Kjersti Bakken i Nibio.

I sin rapport viser Nibios beregninger at det sannsynligvis bare vil være rundt 5 prosentsom vil omdisponeres til dyrking av planter direkte til humant konsum, av arealet som i dag brukes til grasproduksjon.

Mesteparten til fôr

– Uten sterke politiske virkemidler vil trolig mye areal gå ut av drift hvis kjøttforbruket reduseres, fordi det meste av jordbruksarealet er lite egnet til å produsere annet enn fôr. Det vil også kreve betydelig endring hos den norske forbruker, og handelen, tilføyer seniorøkonom Siri Voll Dombu fra Menon Economics.

– Omdisponering av 5 prosent av dagens grasareal til produksjon av planter til humant konsum forutsetter for eksempel at hver innbygger må spise i gjennomsnitt 65 kg mer poteter og grønnsaker enn i dag, 9 kg mer matbygg eller mathavre, 6 kg mer norsk hvete og 4 kg mer olje- og belgvekster, sier hun.

Rammer 16.000 årsverk

I dag er tre firedeler (74 %) av sysselsettingen i jordbruket knyttet til kjøtt- og melkeproduksjon. Dersom kjøttforbruket reduseres med 45 prosent, vil det gi en nedgang på 16.000 årsverk.

– Mange har fått med seg at rødt kjøtt har et relativt høyt klimagassbidrag, og undersøkelser viser at 29 prosent av norske forbrukere planlegger å redusere inntaket av rødt kjøtt. Men bærekraft er mer enn klimagassutslipp, og i Norge er norskprodusert egg og kjøtt vesentlig for vår selvforsyningsgrad, for vår matsikkerhet og for at vi skal kunne utnytte ressursene vi har til matproduksjon best mulig. Det er kun 3 prosent av vårt landareal som er dyrkbar jord, og det er viktig å diskutere hvordan vi skal utnytte disse ressursene best mulig. Redusert husdyrhold og kjøttproduksjon vil få konsekvenser for den norske matproduksjonen, og det er det viktig å belyse, sier initiativtaker og direktør Dag Henning Reksnes i MatPrat.