Tine vil skape sin egen framtid

Tines eiere, melkebøndene, leverer rundt regnet 1,4 milliarder liter melk i året. Det blir det penger av. I oktober presenterte konsernsjef Gunnar Hovland tidenes beste tertial, aldri har Tine levert sterkere tall for samvirket enn for perioden mai-august i år.

Hovland er stolt av tallene og sine ansatte. Han har lovet feiring, men holder stadig blikket hardt fast på framtida:

– Jeg har stor forståelse for at både eiere og ansatte er lei av å høre meg snakke om utfordringer når vi oppnår gode resultater. Det er ikke en refleksjon på at vi ikke gjør de rette grepene eller jobber hardt, snarere tvert om.

Utfordringene består

Merkevaren er knallsterk, Tine står øverst på lista over produktene forbrukerne setter høyest i dagligvarebutikkene: Melk, smør, ost, yoghurt, rømme og fløte. Legg til at Landbruksdirektoratet har vedtatt at Q-meieriene og Rørosmeieriet ikke lenger har rett på tilskudd for distribusjon. For Q-meieriene alene utgjør det rundt 50 millioner årlig. Konkurrentene sliter altså, men det betyr ikke at alt ser lyst ut for Tine:

– De utfordringene vi så før pandemien, de er der fortsatt, sier konsernsjefen – fallende markedsandeler i dagligvare er et eksempel.

Gevinster på lang sikt

Slik formulerte styreleder Marit Haugen utfordringen i fjorårets årsrapport: «Økte kostnader er på horisonten og dette må balanseres med en vilje til å investere mer i innovasjon som skal gi oss gevinst på lang sikt».

Elisabeth Tapper er konserndirektør for langsiktig innovasjon og digitalisering i Tine. Vi møter henne i det nye hovedkontoret på Kalbakken, der hele konsernledelsen når er på plass etter flyttingen fra Lakkegata.

Hun tiltrådte som sjef for det nye forretningsområdet i desember 2019. Staben teller over 90 medarbeidere, hele IT-avdelingen inkludert.

Rett bruk av teknologi er en nøkkel for at Tine skal bli et meieri i verdensklasse. En ny generasjon integrasjonsplattform for mer effektiv deling av data og digitalisering av hele Tines verdikjede er etablert. Nye løsninger innenfor produksjon, vareforsyning, distribusjon og kundeoppfølging er andre eksempler.

To enheter for innovasjon er etablert i Tine:

• «Tine Inkubator» jobber med prosjekter som skal strekke Tines kjernevirksomhet.

• «Tine New Business & Innovation» jobber med de lengre og mer eksperimentelle løpene.

Jobben er å se langt fram, målet er at Tine skal skape sin egen framtid gjennom å utvikle nye forretningsområder, ny innsikt, ny teknologi, nye tjenester og nye produkter.

– Vi skal synliggjøre prosjektene som skal skape ny vekst over tid, sier Tapper.

Hun har 16 års erfaring med marketing og innovasjonsarbeid fra Orkla og L´Oréal, hun er utdannet sivilingeniør i industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU i Trondheim og HEC Lausanne i Sveits.

Hva slags utfordringer har forbrukerne, hva slags problemer ser de – og hvordan kan Tine hjelpe dem? Det handler om å utvikle nye ideer og hypoteser, sjekke dem ut og ikke minst bevise at ideen er god, og at nok forbrukere er villig til å betale.

– Før var det krevende å se muligheter. Nå er mulighetene uendelige. Vi ser etter områder der vi kan vinne med utgangspunkt i Tines kjernevirksomhet og kjernekompetanse. Framtida skjer ikke, den er ikke satt, vi kan sette oss i førersetet, sier Tapper.

Denne delen av Tines omfattende virksomhet er med andre ord ganske langt unna hverdagen for melkebonden.

– Og nettopp derfor er det så viktig at vi har eierne og konsernledelsen med oss.

Investeringer og risiko

Hypoteser er nøkkelen, de utvikles og testes i det Tapper omtaler som looper, i tett samarbeid med forbrukerne.

– Statistikken i innovasjonsfaget tilsier at 7 av 10 ideer kommer til å feile. Det er brutalt, men vi henter læring også fra det som feiler.

– Vi starter med små investeringer og høy risiko, forklarer Tapper.

Holder bevisene for ideen, øker investeringene og risikoen faller. Det skal ikke nødvendigvis så mye til:

– Sier fem-åtte mennesker at en hypotese stemmer, er det 80 prosent sannsynlighet for at det er sant.

Langsiktig innovasjon er ikke noe nytt i Tine. Selskapet spilte en avgjørende rolle da laksesuksessen Salma ble utviklet sammen Bremnes fryseri gjennom foredlingsselskapet Salmon Brands, opprettet i 2004. Der bidro Tine med sin kompetanse innen hygiene, merkevarebygging og salg. For Tine var det ti års forskning som lå bak merkevaren Salma.

Piloten Tine Påfyll

Akkurat hva som er hovedtemaene i Tines langsiktige innovasjon nå, vil naturlig nok ikke Tapper si så mye om, men hun trekker gjerne fram et pågående pilotprosjekt med litt kortere tidshorisont.

Der er Hege Homlong i Tine forbruker og digitale tjenester prosjektleder. Tine Påfyll er en selvbetjent mat- og drikkeløsning til bruk i bedrifter, åpen 24/7. Blant de 50 pilotkundene er virksomheter som Toma, Compass, Elite, SiO, Boots, Alliance Healt Care, Mesh og Ahus.

– Den endelige løsningen er blitt veldig forskjellig fra den første ideen. Vi tør å vise den fram, selv om den er under utvikling. Det er viktigere å komme i gang, enn at logoen er perfekt, forklarer Homlong.

Mulighetene styrkes av endrede arbeidsvaner, ikke minst etter pandemien. Tines hypotese er at færre vil spise i tradisjonelle kantiner, behovet for selvbetjente løsninger på arbeidsplassene øker.

– Vi tar nye vaner og forbrukerne på alvor. Vi tror dette kan bli god forretning, sier forretningssjefen.

Fortsatt ernæringseksperten

Tine har lang tradisjon for å ta bærekraft og endringer i forbrukernes ønsker på alvor. Det legges merke til: Helsedirektoratets produktpris knyttet til intensjonsavtalen for et sunnere kosthold ble tildelt Tine for fettkuttet i de to lettmelkvariantene, fra 1,2 % til 0,7 og 1,0 % til 0,5. Dermed forsvant årlig rundt 240 tonn mettet fett fra markedet.

Mindre sukker i yoghurt og en lettere utgave av Norvegia er andre eksempler.

– Tine skal fortsatt være ernæringseksperten, men endringer tar tid. Smak er avgjørende og forbrukerne må henge med på reisen, sier Elisabeth Tapper.