– Tare kan bli den nye store kystnæringen

Tekst: Marianne Lovise StrandVisjonen til Norsk Taredyrkerforening er å bedre rammevilkårene for tareoppdrettere langs norskekysten og bidra til økt verdiskaping i Norge med makroalger som ressurs.Nå satses det stort på dyrking av tare til mat og aktørene har et sterkt ønske om å lykkes. I Asia har taredyrking vært en stor næring gjennom mange år.Medlemmene består av ni virksomheter som holder til langs kysten, fra Nordland til Sunnhordland. Blant dem finner vi både maskinister og sjøfolk med ledig tid, og også folk som har mistet jobben innen oljenæringen og ønsker å satse på noe nytt.– I en tidligfasenæring som dette, er samarbeid og deling av kompetanse stikkordet, vi skal ikke sitte på hvert vårt nes, slik det ble gjort i starten av lakse- og blåskjellnæringen, sier Marit Gjerstad, seniorrådgiver innen havbruk og næring og også en del av Algeteamet til Norges Vel i Bergen.Hun overtok prosjektledelsen innen tare etter sin kollega, Lill-Ann Gundersen.For Norsk Taredyrkerforening er Norge et viktig marked, men de ser så absolutt også til Europa også med tanke på framtidige kunder.– Vi har fokus på å levere kvalitet, sier Gjerstad.Hun er også opptatt av at man må unngå intern konkurranse mellom regioner i landet.– Det beste er å gi dem som har kommet i gang med produksjonen nok tid til å utvikle den gode plattformen som skal være bærebjelken for de andre som kommer til senere, sier Marit Gjerstad, som er en del av Norges Vel sitt Algeteam med kontor i Bergen.– Visjonen til taredyrkerforeningen er å økt verdiskaping i Norge med makroalger som ressurs, både for bruk i Norge og i utlandet, sier Gjerstad.Norsk Taredyrkerforening hadde egen stand under verdens største sjømatmesse i Brüssel tidligere i år. Bedriftene som var representert, var Austevoll Seaweed Farm, Lofoten Blue Harvest, Seaweed Energy Solutions (SES) og Norges Vel, som Gjerstad representerer.– Vi ble positivt overrasket over responsen vi fikk der og merket godt at foredlingsindustrien i Europa er på jakt etter nye krydder og ingredienser, sier Gjerstad.– Vi er så nye i bransjen, derfor viktig å skaffe erfaringer ved å delta på aktuelle messer og vi fikk mange kontakter som vi i etterkant har fulgt opp. Blant annet et firma fra Tyskland som ønsker vareprøver, sier hun.Tare og tang kommer uten tvil til å bli viktige bidrag til framtidens matindustri, og i Regjeringens havstrategi er dette også ett viktig satsningsområde.– Tare inneholder blant annet mye jod og er på mange måter et veldig interessant som ingrediens i andre produkt, for eksempel brød og i fiskeprodukt. Jodmangel er et problem for ulike grupper i befolkningen i Norge og Europa, sier Gjerstad.Det har de seneste årene vært forsket flere steder i Norge på tare og tang, blant annet hos Sintef i Trondheim.– Og hos Havforskningsinstituttet pågår forsking på jod for å komme fram til gode anbefalinger om inntak, sier Gjerstad.Folk flest blir stadig mer helsebevisste, og flere norske restauranter jakter på noe som kan være en god salterstatning.– Spiseriet Biologen i Bergen, er blant dem vi vet som har god erfaring i å benytte tare i matlagingen for å redusere saltinnholdet i rettene, sier Gjerstad.Viktige stikkord for arbeidet i 2018 er markedsinnsikt med fokus på Europa og større samhandling mellom taredyrkerne. Dyrking, høsting og kvalitet, samt praktiske utfordringer og felles problemstillinger, blir drøftet når dyrkerne møtes to ganger i året.En av fellesaktivitetene er blant annet å foreta analyser av taren for å samle resultater om næringsinnhold og andre analyser i en felles database.– Vi er åpne for flere taredyrkere som oppfyller kravene til medlemskap, det er bare å søke, er oppfordringen fra Gjerstad.I Norge er det sukkertare og butare som dyrkes, dette kan gjøres over hele norskekysten.Gjerstad, som selv er veldig hekta på havet og glad i å dykke.– Å dykke i tareskog er forresten en veldig fin og spesiell opplevelse, sier hun.– Fordelen med vår langstrakte kyst er at taren har ulik vekst alt etter når sollyset kommer, næringssalter og temperatur, ergo har vi et større markedsvindu for fersk tare når det dyrkes langs hele kysten, sier hun.Norges Vel har helt siden 2010, satset på tare her hjemme i Norge og har blant annet satt ned algeteam med ulike prosjekter og initiativ.– Norges Vel har holdt på med dyrking av tare i internasjonale prosjekter siden 2004, blant annet på Madagaskar, sier Gjerstad.Hun og foreningen er veldig glade for at Regjeringen også synes dette er en spennende, ny næring som det skal satses på framtida.– Det er også viktig å bemanne opp viktige aktører, som for eksempel Mattilsynet, slik at de får kompetansen og kan bistå bedriftene under utviklingen av produktene for å sikre kvaliteten, sier hun.Hun framsnakker selskapet Seaweed Energy Solutions (SES) på Hitra/Frøya som har solid marin bakgrunn og kompetanse, de startet for 10 år med å dyrke tare til biodrivstoff.– Dette gikk de bort fra, nå er det konsum av tare som er hovedsegmentet til SES, sier Gjerstad.Hun er opptatt av at man må være tålmodig og skynde seg langsomt.– Det er viktig at virkemiddelapparat og politikere tenker langsiktig og ikke tror næringen er oppe og går med en gang, understreker hun.

Vil øke verdiskapingen

God respons i Brüssel

Fokus på marked