Svak inntektsvekst for jordbruket

Veksten i jordbruksinntektene bremser kraftig opp og økte kun med 2800 kr per årsverk fra 2015 til 2016, viser ferske tall fra Nibio.

Publisert Sist oppdatert
I dag offentliggjorde Nibio sine årlige driftsgranskinger som viser den økonomiske utviklingen i ulike produksjoner fra 2015 til 2016. Disse omfatter regnskapstall for 920 gårdsbruk over hele landet og danner deler av forhandlingsgrunnlaget for neste års jordbruksoppgjør.Inntektsveksten på 2800 kr per årsverk fra 2015 til 2016 er svakere enn forventet og mindre enn andre grupper i samfunnet som fikk 8.800 kr, påpeker bondelagsleder Lars Petter Bartnes.– Inntektsveksten vi ser i driftsgranskingene er svak og noe dårligere enn forventet. Flere produksjoner, særlig sau og lam, sliter med overproduksjon, og kornavlingene var ikke like gode som i 2015, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes.– Overskudd innen produksjon av sau og lam er svært krevende og gir negativ inntektsutvikling for sauebonden. Dette er et sterkt signal til regjering og storting om at det fortsatt er behov for gode verktøy for markedsregulering, sier Bartnes.Driftsgranskingene viser videre at det fortsatt er et stort gap i inntektene målt per årsverk mellom små og store melkebruk. Mens store melkebruk opplevde en inntektsvekst på 20.400 kr per årsverk, fikk små bruk en tilsvarende vekst på 8400 kr.– Fortsatt er inntektsutviklingen for små melkebruk dårligere enn for de store. Det er et klart ønske fra Stortinget om å legge til rette for en variert bruksstruktur og vi forventer at regjeringa framover vil vise større vilje til å rette opp denne skjevheten i inntektsutviklingen, sier Bartnes.Også kornprodusentene opplever nedgang fra 2015 til 2016.– Kornproduksjonen vil alltid svinge fra år til år. Mens vi fra 2012 til 2014 hadde dårlige kornår, ble 2015 et rekordår. I 2016 går inntektsutviklingen noe tilbake, men fjoråret kan fortsatt sies å være et nokså bra år sett i forhold til avlingsnivået på korn, sier Bartnes.Bønder som driver korn kombinert med svinehold har best inntektsutvikling blant produsentgruppene. Dette skyldes primært sterk produktivitetsframgang i dyrematerialet som gir seg utslag flere produserte griser per avlspurke.– De gode resultatene for bønder som driver med korn og svin er positive og skyldes først og fremst et langsiktig og godt samarbeid mellom avlsorganisasjonen Norsvin og flinke svinebønder, sier Bartnes.

Stort inntektsgap

Fremgang for korn- og svinebønder

Powered by Labrador CMS