Annonse
Statsbudsjettet: 10 mill til bioøkonomi
I statsbudsjettet for 2018 prioriterer regjeringen mattrygghet, bioøkonomi og økt matproduksjon. Men organisasjoner på det landbruks- og matpolitiske området kan miste støtten. – Et slikt kutt vil ramme svært hardt, sier Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.
Annonse
Landbruks- og matdepartementet har satt følgende hovedprioriteringer i statsbudsjettet for 2018: Fortsatt sterk satsing på skogsveier og tømmerkaier, økt matproduksjon, avgiftslette for reindriften og økt støtte for oppfølging av bioøkonomistrategien.Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke bevilgningen med 10 millioner kroner til forskning for å utvikle fremtidens teknologi som skal gjøre det mulig å realisere bioøkonomien.– I tråd med bioøkonomistrategien skal bevilgningen medvirke til det grønne skiftet ved at vi bruker de biologiske ressursene bedre og utvikler produkter som er mer klima- og miljøvennlige, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale i en pressemelding fra landbruks og matdepartementet.Regjeringen prioriterer økt matproduksjon i Norge, og hevder i at jordbruksavtalen nå gir bedre grunnlag for matproduksjon i hele landet og stryker særlig grunnlaget for bruk av utmarksbeite, satsing på korn, frukt og grønt.Regjeringen foreslår også å fjerne faste statstilskudd til organisasjoner på det landbruks- og matpolitiske området.– På grunn av et stramt budsjett har vi måttet prioritere strengt på Landbruks- og matdepartementet sitt budsjett. Vi har prioritert opp mattrygghet, bioøkonomi og økt matproduksjon. For å klare det har vi fjernet støtten til organisasjoner, sier Dale.Dette er ifølge Norges Bondelag organisasjoner som driver utstrakt opplysningsvirksomhet om mat og landbruk, og gjør en stor jobb med å bringe matproduksjon nærmere folk. Organisasjonene som mottar støtte spenner fra Norges eldste organisasjon Norges Vel, til Matsentralen Oslo. Fra Dyrevernalliansen til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Fra Ungt entreprenørskap til Hageselskapet.– Dette rammer informasjon om mat og landbruk ut til forbruker. Det aller meste av arbeidet som legges ned i disse organisasjonene er frivillig, ulønnet arbeid. Verdien av midlene fra LMD mangedobles gjennom den frivillige innsatsen, og gjør det mulig å ha kontinuitet i drifta. Dette rammer svært hardt, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, i en sak på Bondelagets nettsider.I august i år mottok Geitmyra matkultursenter for barn pris for den beste nordiske aktøren som arbeider med mat for barn og unge.– Statsråd Dale har skrytt av arbeidet med matformidling midt i Oslo. Han må være villig til å se hva som ligger bak det han skryter av, dette kommer ikke av seg selv, sier BartnesOrganisasjonene har allerede søkt på støtte for 2018, som ble utlyst i mai i år.– Å få et slikt kutt med et par måneders varsel, vil være svært dramatisk for disse organisasjonene. Jeg setter min lit til at støttepartiene og opposisjonen kjemper for å beholde denne støtten i budsjettforhandlingene, sier Lars Petter Bartnes.Bondelagslederen er også kritisk til at norske bønder ikke kompenseres for økningen av den tollfrie importkvoten på ost fra EU, som regjeringen økte i vår.Økningen på den tollfrie importkvoten på ost fra EU tilsvarer produksjonen på rundt 70 gjennomsnittlige norske melkebruk, noe som medfører store økonomiske tap for norske bønder.– Det er helt uholdbart at dette ikke blir fulgt opp. Jeg er opprørt over at regjeringen ikke følger Stortingets flertall om kompensasjon til norsk melkeproduksjon etter at store markedsmuligheter er gitt bort og fjernet, sier Bartnes til Nationen.
Prioriterer økt matproduksjon
Annonse
– Rammer svært hardt
Kommer ikke av seg selv
Annonse