Selger melk fra automat

– Vi er opptatt av at det vi leverer, skal være bra, fastslår Karoline Sunde Storflor. Sammen med mannen Odd Magne driver hun Kilnes gård på Hegra i Trøndelag. Der får de besøkende virkelig se hvor melken kommer fra: Rett ved siden av melkeautomaten er vinduet inn til fjøset.– Da vi begynte tidligere i vår, var det flere som la søndagsturen med familien hit. Ikke at de kjøper så mye melk da, men de kommer tilbake senere og kjøper fordi de synes at melken er god. Vi hadde ikke drømt om at vi skulle få den responsen vi får på melken, sier Storflor.Inspirasjonen til melkeautomaten kom fra Sverige, men tilbudet begynner å bli utbredt rundt i Europa. Det vanskelige er å få tak i det som skal til av maskiner og utstyr til å drive i liten skala. Pastøren har slitt litt, og det tar veldig lang tid å få tak i deler. Nå er det håp om at Felleskjøpet kommer til som forhandler.Planen var å selge 50 liter melk om dagen. I praksis er det ikke noe problem å selge 90. Melken tappes på flasker som kunden kan kjøpe og bruke om igjen.– Vi leverer vanlig kvote til Tine, og så har vi fått lokalforedlingskvote oppå det. Vi har mulighet til å selge mye melk, sier Storflor. Hun roser Tine for å heie frem de små, lokale melkeprodusentene. På åpningen stilte Tine opp og spanderte rømmegrøt.Kilnes gård har ikke planer om å selge annet enn melk på flaske foreløpig. Det kan fort komme:– Vi har begynt å se litt på fløte, og vi håper å kunne produsere rømme og yoghurt. Men først må vi få melkesalget opp og gå, fastslår hun.Samtidig leverer Kilnes gård allerede til flere overnattingssteder, et cateringfirma og en kaffebar. Softisproduksjon frister, men foreløpig er det en annen gård i Stjørdal som lager is med melk fra Kilnes.Om Kilnes gård skal begynne å selge rå melk, er det regelverket og mikroorganismene som avgjør. Tre NTNU-studenter har prøvd å se på om det er forsvarlig.– Det er som i alle lagringsforsøk: Temperaturen er avgjørende for holdbarheten, konstaterer Amalie Rimstad. Sammen med Mari Løveng og Frida Haugdahl Humstad har hun skrevet bacheloroppgaven sin om rå melk.– Vi tok kontakt med Kilnes gård og inngikk samarbeid med dem. Så fant vi flere gårder for å få et sammenligningsgrunnlag, forteller Frida Haugdahl Humstad. – Det vil si gårder med likt melkingssystem, men ulik kvote, ulikt antall kyr og ulik måte å ta ut melk til eget bruk på.Rå melk skaper følelser, og det er sterke meninger i begge retninger. De tre NTNU-studentene har ikke hatt noen ambisjon om å komme med det endelige svaret.– Men det er åpenbart utfordringer. Med en halvtime i bilen hjem fra gården blir det ikke snakk om noen kontrollert kjølekjede, og det er veldig essensielt for så sårbare produkter, sier Amalie Rimstad.Bachelorstudentene har også sørget for sensorisk analyse. Da er det snakk om den pasteuriserte melken som Kilnes gård selger i dag: Homogenisert helmelk testet mot ikke homogenisert gårdsmelk.– Panelet kjenner forskjell med 90 prosent sikkerhet, forteller Frida Haugdahl Humstad.

Søndagstur

Ombruksflasker

Lyst på fløte

Temperatur avgjør

TESTET: Mari Løveng (fra venstre), Amalie Rimstad og Frida Haugdahl Humstad på NTNU har testet rå melk fra flere gårder. (Foto: Georg Mathisen)

Kjølevansker