Reduksjon i antall arbeidstimer per år
gjør at inntektsgapet øker

Budsjettnemnda for jordbruket kom lørdag med et oppdatert tallgrunnlag for vårens jordbruksforhandlinger, skriver Landbruksdepartementet i en pressemelding.

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) utarbeider årlig grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene.

– Inntektene må opp

– Norges Bondelag har lenge jobbet for at inntektene i jordbruket skal opp på nivå med andre grupper. På torsdag behandlet Stortinget hvordan inntektsnivået skal beregnes. På dette grunnlaget fikk budsjettnemnda i oppdrag å beregne nivået og nå foreligger de omforente tallene som skal være grunnlaget for årets jordbruksforhandlinger, sier Bjørn Gimming som leder Norges Bondelag.

Beregningen viser også et gjennomsnittlig inntektsgap på om lag 136.000 kroner i 2024. I 2023 var denne inntektsforskjellen på 210.800 kroner, påpeker Gimming.

Sammenligningsgruppens inntektsnivå er 657.000 kroner for 2024. Bøndenes inntekt skal sammenlignes med dette tallet, mener Bondelaget.

Kaos på Stortinget

– Budsjettnemndas materiale og nye tallgrunnlag ligger til grunn for de kommende forhandlinger om en ny jordbruksavtale og for regjeringens mål om opptrapping av jordbrukets inntektsmuligheter, understreker landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp).

Tidligere i prosessen håpet landbruksministeren å få med seg Stortinget på et mål om å tette inntektsgapet for bøndene innen 2027, men flertallet stemte imot. 

I enigheten med Høyre og Venstre la man til grunn 1.845 timer i året for bøndene, mens regjeringen i siste liten foreslo 1.750 arbeidstimer i året.

1.750 timer er det vanlige timeantallet på mange arbeidsplasser. Regjeringens vending skjedde etter voldsomme protester fra næringen.

Les mer om hva Bondelaget mener om den vedtatte stortingsmeldingen.