Nyheter

Rask omstilling nøkkelen til suksess for Pers Kjøkken
Det har sine fordeler å være liten. Pers Kjøkken og Tore Sørensen kan raskt snu om på produksjonen for å tilfredsstille kundene.
– Jeg har vært her bestandig, ler eier og daglig leder Tore Sørensen i den tradisjonsrike kjøttbedriften Pers Kjøkken på Pindsle i Sandefjord – og peker på et bilde i sort/hvitt på veggen der han som tre-fire-åring allerede er ikledd hvit arbeidsfrakk.

Faren Per startet Pers Kjøkken i Larvik i 1961 etter at han og kona Jorun forlot Eidsvoll og valgte å etablere seg i Larvik.
Tore jobbet også mye som ekstrahjelp i familieselskapet ved siden av skolen. Men i 1984 ble det mer permanent.
– Våren 1984 spurte far om jeg ikke kunne begynne å jobbe hjemme, «ta ansvar for salg og sånn».
Snur seg raskt
Siden 1997 har han ledet bedriften, som i 2002 flyttet til nye lokaler i Sandefjord. I 2021 ble omsetningen rekordhøye 112 millioner kroner. I dag er pålegg, spekemat og pizzatopping de mest sentrale produktene. Salami, kokt skinke, spekepølser og pepperonitopping til pizzaen er bestselgerne.

Omsetningen til tross, Tore Sørensen sier fortsatt at «vi er små».
– Men det har sine fordeler. Vi kan snu oss raskt om, produsere små serier hurtig – og levere skreddersydde produkter på kortere tid enn de store aktørene, sier han.
Kvalitet foran alt
På andre siden av gangen for Tore Sørensen sitter kvalitetssjef Asta Stefanovic, tittelen understreker betydningen. Stålkontroll på kvaliteten på alt fra råvarer, via produksjon til ferdigpakket vare i dagligvaremarkedet eller storhusholdning er nøkkelen. På veggene henger det utallige diplomer og plaketter fra NM i kjøttprodukter, der den siste NM-tittelen er fra 2018, i klassen spekepølse for «Italiensk snabb».
«Vestfold og Telemarks mest premierte produkter», står det på salgsplakatene. Fra 1. januar 2024 blir det igjen bare Vestfold etter at fylkestinget i februar vedtok oppsplitting.
I 2020 ble bedriften også sertifisert som Miljøfyrtårn.
– Det er et merke kundene og mange forbrukere kjenner igjen. Det mange forbrukere vet mindre om, er hvor strenge kravene er til matproduksjon i Norge. Det er lenge siden man merket kartonger med tusj «10 kilo skinke». Nå er sporbarhet og deklarasjoner snart viktigere enn produktet!
Pandemi og omstilling
Bare noen dager før pandemien traff Norge i mars 2020, deltok Pers Kjøkken for første gang på Smak, Norges største matmesse.
– Vi fikk veldig god respons. Da stod storhusholdning for veldig mye av markedet vårt. Så smalt det, vi permitterte 80 prosent av staben, og beholdt bare en håndfull som gjorde det som måtte gjøres. Etter lunsj satt jeg stort sett alene, forteller Tore Sørensen.
Med et horeca-marked – hotell, restaurant og catering – nede for telling, ble dagligvarebransjens opptur viktig.
– Vi fikk en del industrileveranser som leieprodusent på grunn av stor etterspørsel i dagligvare. Ser vi 2020 og 2021 samlet, klarte vi å nå målene våre.
Omstilling er en del av forklaringen. Her er et par eksempler:
-
Samarbeidsavtaler med netthandelsgiganten oda.no, matkasseleverandøren godtlevert.no og spekebua.no har gitt nye inntektsstrømmer.
-
Forsterket fotfeste i dagligvaremarkedet i Vestfold og Telemark, der Spesialgrossisten står for salg og distribusjon.Til storhusholdningsmarkedet har bedriften nær sagt landsdekkende distribusjon via Servicegrossistene samt andre frittstående grossister Norge rundt.
Å dra lasset sammen
Tore tenker seg litt om, men er ikke i tvil om hva som har vært viktigst:
– Våre ansatte er en fantastisk fin og lojal gjeng. De har virkelig stått på, vi har dratt lasset sammen. Jeg har alltid ment at det er viktig å ha folka mine med meg, men pandemien gjorde det ekstra tydelig. De ansatte skjønte at permitteringene kom fordi vi måtte.
De voldsomme markedsendringene under pandemien har vært utfordrende.
– Det er ikke som i gamle dager, da jeg kunne ta med meg salgsblokka på kundebesøk for så å notere ordrer. I dag er tar ting mye lenger tid, beslutningsprosessene er lange og omstendelige.
Matsvinn står også høyt på agendaen. Pers Kjøkken samarbeider med Verdimat, den lokale matsentralen, butikkjeden Holdbart og det lokale Spotmarked.

Krevende rekruttering
32 årsverk med variert bakgrunn og kompetanse, alt fra diplomfagutdannede pølsemakere til egen næringsmiddelteknolog – men at hele staben skal være faglært, har Tore Sørensen nesten mistet trua på.
– Det er uhyre vanskelig å skaffe faglært arbeidskraft, slik har det vært lenge. Det jobbes iherdig på dette området, men det ser ikke ut til at dagens ungdom er interessert i å stå i produksjonslinja i matindustrien, de er tydeligvis mer fascinert av høye kokkeluer innen matfaget.
Pers Kjøkken har ansatte fra mange land, flertallet er fra Polen og Litauen.
– Vi opplever våre utenlandsk ansatte som pliktoppfyllende, lojale og dyktige – arbeidsmoralen er høy. Heldigvis har mange av dem vært her lenge. En av dem har til og med fått gullklokka for 25 år i bedriften.
Språk kan være utfordrende.
– Vi stiller ikke krav om at alle skal lære seg norsk, men engelsk er minstestandarden vår.
Fortsatt mye manuelt arbeid
Maskiner er det selvsagt massevis av i produksjonshallene hos Pers Kjøkken, men automatisering og robotisering er det relativt lite av.
– Vi har fortsatt mye manuelt arbeid hos oss, og framover er kanskje det den største trusselen jeg ser. Relativt små serier og skreddersøm mot kunder gjør at det å investere i automatisering ikke svarer seg, forklarer Sørensen.
Spent på regelendringer
Støre-regjeringen har varslet endringer i arbeidslivets regelverk. Her er det særlig to punkter som opptar Tore Sørensen:
-
«Heltid skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, og dersom arbeidsgivere ønsker å benytte deltid i stedet for heltid, skal behovet for dette dokumenteres og drøftes med de tillitsvalgte»
-
«Oppheve adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter»
Det siste punktet er generelt, selv om forslaget om forbud mot innleie fra bemanningsforetak på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold, har fått mest oppmerksomhet. Ifølge regjeringens høringsnotat har omfanget av innleie i næringsmiddelindustrien ligget i overkant av 5 prosent.
Sørensen forteller at rekrutteringen til faste stillinger i stor grad kommet som følge av en periode som innleid eller midlertidig stilling i bedriften.
– Vi har sesongsvingninger som andre bedrifter i vår bransje. Dersom innleieforbudet blir vedtatt, kan det bli tøft for bedrifter som oss. Vi tar inn seks-åtte ekstra i sesongtoppene, sier Sørensen.