Økologi
Overraskende mye miljøgifter i ikke-økologisk middelhavskosthold
Middelhavsdiett basert på frukt, grønnsaker og fullkorn dyrket på vanlig vis, kan medføre inntak av ti ganger mer miljøgifter enn om råvarene er økologiske.
Det viser en studie nylig publisert i The American Journal of Clinical Nutrition , der forskere fra Universitetet i Oslo var med.
27 friske studenter fikk målt nivået av ulike miljøgifter i urinen mens de spiste sitt vante, vestlige kosthold. Deretter ble de satt på middelhavskosthold i to uker. De spiste de samme retter, men ble delt i to grupper ved loddtrekning: Én fikk kun økologisk fremstilt mat, mens den andre gruppen spiste mat fremstilt på vanlig vis.
Nye prøver tatt av deltakerne ved slutten av toukersperioden, viste at mengden miljøgiftrester i urinen var redusert med rundt 90 prosent for dem som spiste økologisk middelhavskost.
Hos dem som spiste konvensjonelt middelhavskosthold, ble det derimot målt et høyere nivå av de ulike miljøgiftene enn før. Det varierte fra dobbelt så mye til rundt fire ganger høyere enn da de fulgte sitt vanlige kosthold.
– Det var litt overraskende at forskjellene var såpass store, sier professor i medisin Per Ole Iversen ved avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo til NTB.
Advarer ikke
Til tross for at tallene gir en klar indikasjon på at det var mindre miljøgifter i økologisk dyrket mat, vil ikke forskerne gå ut med bastante konklusjoner. De vil verken advare mot konvensjonell middelhavskost, eller råde folk til å bytte til økologiske produkter.
– Jeg mener studien vår er robust. Men vi trenger mer forskning og studier på større befolkningsgrunnlag, sier Iversen.
– Vi vet for eksempel ikke hva som vil påvirke helsa mest hvis man spiser middelhavskost på lang sikt. Er det at man får i seg riktigere og bedre næringsstoffer enn ved et vanlig vestlig kosthold, eller at man får i seg mer av miljøgiftene det viktigste, spør han.
Han minner om at de fleste rester av plantevernmidler i mat ligger godt under de maksimalt tillatte restmengdene.
– Hva er det best å gjøre, da, basert på resultatene fra denne undersøkelsen?
– Har man et kosthold man er fornøyd med og fungerer bra, tror jeg man kan ta det med ro. Enn så lenge vil vi anbefale de norske kostholdsrådene, med fem om dagen og nok fysisk aktivitet.
Verdt å tenke på
Studien har for øvrig ikke kontrollert for andre mulige kilder til miljøgiftene. Vi kan også få i oss slike via lufta vi puster inn, eller når vi bruker kosmetikk – som hudkremer.
Iversen sier det er verdt å tenke litt gjennom hva man får i seg generelt, og særlig hvis man har et ensidig kosthold.
Flere av miljøgiftene de fant i testene, er kjent for, eller mistenkt for, å påvirke hormoner i kroppen. Forskere mener slike stoffer kan svekke immunforsvaret og kanskje også påvirke evnen til å få barn. Kommer hormonene ut av balanse, kan de også påvirke barns vekst og utvikling på en dårlig måte.
Samtidig inneholder flere av vekstene vi spiser – og beskytter med plantevernmidler – mange viktige næringsstoffer, vitaminer og mineraler.
Ikke mål i Norge
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde økologisk jordbruk kun 4,6 prosent av samlet jordbruksareal i Norge i 2020. Andelen har ligget mellom 4,7 og 5,1 prosent de siste ti årene, og er langt unna målet myndighetene en gang hadde om å nå 15 prosent økoareal innen 2020.
Til sammenligning er Sverige, som best i Norden, oppe på over 20 prosent nå, med et uttalt mål om 30 prosent innen 2030. EU generelt har mål om at landbruket skal være 25 prosent økologisk innen 2030.
Interesseorganisasjonen Økologisk Norge er blant dem som har uttalt at målet om minst 15 prosent produksjon og forbruk av norsk økologisk mat må gjeninnføres. Ifølge dem er det betydelig omsetningsøkning for økologiske matvarer i 2020.
Leder i Økologisk Norge, Markus Hustad, mener myndighetene i Norge burde ta ansvar og legge til rette for en langt større andel økologisk landbruk i Norge.
– Vi mener det offentlige må gå foran og kjøpe inn mer økologisk mat, slik man har gjort i Sverige og Danmark. Det kunne økt inntektsmulighetene til norske bønder som kunne produsert mer av den økologiske maten vi i dag importerer, sier Hustad.
– Vi heier på den norske bonden og vil selvsagt at folk skal spise mer frukt og grønt, sier Hustad, og anbefaler folk å velge økologisk og norsk.
– I kombinasjon kan giftstoffer være farlig også langt under dagens grenseverdier. Vi har derfor laget en liste over de matvarene med mest giftrester, hvor man helst bør velge økologisk. Mindre sprøytegifter er også bra for naturen og livsviktige insekter som bier.
(©NTB)