Nei, mindre pene grønnsaker er ikke noe forbrukerkrav

Da Bama justerte ned størrelsen på løken, falt salget med ti prosent.

Etterlysningene kommer med jevne mellomrom, og ikke minst hver gang mediene lager store reportasjer om grønnsaker som pløyes ned og frukt som kastes. For noen år siden var det flere kampanjer for å fortelle at de små, store, stygge eller rare produktene var å få i butikken. Det hjelper lite når forbrukerne ikke vil ha dem.

Medieoppstyr

Alvhild Hedstein er direktør for bærekraft og innovasjon i Bama. Hun ser tydelig at interessen for de grønnsakene og fruktene som ikke er passe store og passe pene, bare er der rett etter at det har vært store medieoppslag eller tv-serier om matsvinn. Hun forteller om hvordan det gikk da løken i butikkene ble mindre:

– Det året det var så veldig dårlig løkår, justerte vi standardstørrelsen på løk ned slik at mer kunne selges til beste pris. Forbruket av løk falt med ti prosent, forteller hun.

Det er nemlig en grunn til at grøntgrossistene og kjedene gjør som de gjør: De ser hva folk kjøper og hva som frister til gjenkjøp.

– Selv om folk sier at de vil ha rare grønnsaker og skurv på eplene, så går totalsalget ned når vi får det i butikken. Vi er jo «føle-mennesker» når vi handler. Vår erfaring er at jo styggere ting er, jo mindre blir forbruket, og for endringene i løkstandarden har vi helt konkrete tall, fastslår Hedstein.

30 prosent mindre svinn

Det betyr at det er helt andre ting som må til for å få ned matsvinnet. Det har bransjen funnet ut:

– Vi har redusert matsvinnet vårt med 30 prosent fra 2016 til 2019. Vi har økt bevisstheten rundt svinn, vi selger til redusert pris, vi donerer til Matsentralen – og flere tusen tonn med ukurant frukt og grønt går inn i industriproduktene våre, forteller Alvhild Hedstein.

Det er bra ikke bare fordi forbrukerne aldri får se at stappen kommer fra stor kålrot med en utvekst, men også fordi industrien bedre klarer å håndtere produkter med alle slags størrelser og fasonger.

– I tillegg selges det en del til lavpris. Små løk, rare gulrøtter, sier hun.

I de billigste variantene av kjedenes egne merkevarer er det rom for litt mer.

– Det finnes så mange spesifikasjoner at vi har rom for det aller meste, men ikke alt er salgbart som hele grønnsaker. Vi jobber derfor med produktutvikling og kapasitet slik at vi kan bruke enda mer ukurante norske poteter og grønnsaker til ferskforedlete produkter som ferdigsalater og grønnsakswok, sier hun.

Men skal produksjonen økes, må forbruket opp.

Flinkere til å si fra

– Det eneste vi sliter med og som vi av og til ikke klarer å håndtere, er løk. Da går den til kompostering. Løk kan ikke brukes til dyrefôr, og det er begrenset hvor mye du kan bruke industrielt. Vi har flere forskningsprosjekter nå for å se hvordan vi skal klare å redusere matsvinn fra løk, sier Alvhild Hedstein.

Også noen av storkjøkkenkundene spør aktivt etter mer ukurante ting.

– Det som gir best økonomi i alle ledd, er at vi bruker det i industriproduktene våre, enten det skal til storkjøkken eller dagligvare. Da får vi utnyttet det og får opp forbruket av frukt og grønnsaker, og de bearbeidede produktene ser fine ut, fastslår hun.

Hun ser likevel at det kan være fornuftig å bli flinkere til å si fra:

– Vi kan godt begynne å fortelle at dette er laget av snåle grønnsaker. Det tror jeg er positivt. Så får vi det fineste inn i butikkene slik at vi blir fristet til å spise mer.