Nå gjelder frihandelsavtalen med Storbritannia

Frihandelsavtalen bidrar til at handelen, verdikjedene og konkurransekraften videreføres etter brexit.

I sommer ble Norge enige med Storbritannia om den mest omfattende frihandelsavtalen noensinne, med unntak av EØS-avtalen. Nå kan avtalen altså tas i bruk.

— Dette er gode og etterlengtede nyheter for norske bedrifter og arbeidsplasser. Forutsetningene er nå på plass for at handelen med en av våre viktigste handelspartnere kan fortsette å vokse, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Landbruk og matindustri

For mat- og drikkenæringen har avtalen stor betydning.

I forhandlingene ga Norge britene ingen kvoter til britene for storfe, sau, lam og meieriprodukter. Til gjengjeld kan britene kan eksportere 158 tonn kylling og 370 tonn svinekjøtt til Norge.

Forhandlingene startet i august 2020, og avtalen var klar i juni i år.

– Jeg er glad for at vi nå har klart å lande denne viktige frihandelsavtalen uten å måtte gi importkvoter på sensitive norske jordbruksvarer som storfekjøtt, sau/lam og meierivarer. Dette er svært viktig for at vi fortsatt skal ha et jordbruk over hele landet, som også gir arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien og andre landbrukstilknyttede næringer, sa daværende landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) da avtalen var klar i sommer.

Norges Bondelag uttrykte på sin side bekymring for at «det er forhandlet bort importvern i form av mer import på svin, kylling, egg og frukt og grønt.

Norge etablerer totalt 26 importkvoter for landbruksvarer fra Storbritannia, ned fra 36 kvoter som Storbritannia kunne benytte som medlem i EU.

LES MER | Skjermer sensitive landbruksvarer

Vårt største enkeltmarked

Storbritannia er det landet i verden Norge eksporterer mest til. I 2020 eksporterte norske bedrifter varer for nærmere 135 milliarder kroner til Storbritannia, tilsvarende 22 prosent av all norsk eksport, mens importen var på nesten 42 milliarder kroner.

— Samhandelen, investeringene og næringssamarbeidet med Storbritannia bidrar til økt verdiskaping, sysselsetting og innovasjon i Norge, sier næringsministeren.

Norske industribedrifter får videreført tollfrihet, slik at norske eksportører ikke møter mer tungrodde tollprosedyrer i Storbritannia enn konkurrenter fra EU. Det blir også lettere å få tollfritak ved eksport til Storbritannia.

— Selv om avtalen ikke erstatter den viktige tilknytningen vi hadde gjennom EØS-avtalen, sikrer den norske bedrifter minst like god tilgang til det britiske markedet som EU-landene. Dette er avgjørende for at norsk næringsliv skal være konkurransedyktig ute i verden, sier Vestre.

Frihandelsavtalen bidrar også til forutsigbarhet for norske investorer og tjenesteleverandører. Avtalen gjør blant annet at norske bedrifter kan etablere seg og selge tjenester i Storbritannia under forutsigbare rammevilkår, og legger til rette for at britiske virksomheter kan fortsette sin virksomhet i Norge.

Tollpreferanser for viktige sjømatprodukter

Frihandelsavtalen sikrer videreføring av alle tollpreferanser for sjømat som Norge hadde mens Storbritannia var medlem av EU. I tillegg innebærer avtalen forbedringer for enkelte, viktige produkter, som tollfrihet for fryste pillede reker fra 2023.

— Nå sikrer vi nødvendig forutsigbarhet i handelen med sjømat til et av våre desidert viktigste eksportmarkeder. Avtalen bidrar blant annet til at rekenæringen og hvitfisknæringen får konkurransedyktige tollbetingelser til Storbritannia. Dermed bidrar avtalen til verdiskapning og arbeidsplasser i norsk sjømatnæring, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Avtalen danner også et rammeverk for det videre samarbeidet mellom Norge og Storbritannia på det veterinære området som inkluderer handel med mat, fôrvarer og levende dyr. Avtalen innebærer at det legges opp til effektiv grensekontroll for å sikre at varer kommer raskt ut på markedet. Det er også enighet om at den norske eksporten skal få like gode vilkår som eksport fra EU.