Annonse
Nyheter
Mindre forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser
Forskjellene i dagligvarekjedenes innkjøpspriser fortsetter å krympe. Det viser Konkurransetilsynets kartlegging for 2022.
Annonse
Konkurransetilsynet har siden 2017 kartlagt forskjeller i innkjøpsprisene til Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 fra et utvalg leverandører. Kartleggingene har vist at Norgesgruppen oppnår lavere innkjøpspriser enn de to andre kjedene. I forbindelse med undersøkelsen for 2021 opplyste Konkurransetilsynet at forskjellene var redusert siden 2017. Kartleggingen for 2022 viser at forskjellene er ytterligere redusert, heter det i en pressemelding fra tilsynet.Årets kartlegging viser stor variasjon mellom leverandørene, der noen leverandører har små prisforskjeller, mens andre har større. Dette har også de tidligere kartleggingene vist. For en del enkeltleverandører er det også stor variasjon i prisforskjellene gjennom perioden fra 2017 til 2022. Norgesgruppen får ikke lavest pris hos alle leverandørene i kartleggingen. Samlet sett er forskjellene i innkjøpspriser vesentlig redusert siden 2017.– I den grad mindre forskjeller skyldes at Rema og Coop har fått bedre innkjøpsbetingelser, er det et godt tegn. Lavere innkjøpspriser vil kunne komme forbrukerne til gode gjennom lavere priser eller bedre utvalg, sier avdelingsdirektør Beate Berrefjord i pressemeldingen.Innkjøpsprisene er resultat av forhandlinger, der kjedene gir ulike motytelser i bytte mot lavere pris. Blant annet består motytelsene av logistikktjenester, varepåfylling og markedsføring. Motytelser kan også være prisnedsettelser i forbindelse med kampanjer i butikkene.
Reduksjonen i forskjeller fra 2021 til 2022 skyldes delvis flere motytelser og kampanjeaktiviteter fra Rema og Coops side. Ifølge tilsynet er forskjellene i innkjøpspriser ofte betydelig lavere når man holder utenfor de rabattene som i størst grad er betaling til kjedene for tjenester og kampanjer. Forskjellene uten disse rabattene er også betydelig redusert fra 2017 til 2022.– Dagligvarekjedenes innkjøpspriser er viktig for konkurransen. Vi følger derfor utviklingen i dagligvarekjedenes innkjøpspriser tett, og kommer til å følge med på forskjeller også i årene som kommer, sier nestleder ved avdeling for mat, handel og helse, Magnus Friis Reitan.Konkurransetilsynet kan ikke gå i detaljer om de konkrete innkjøpsprisforskjellene. Detaljert informasjon vil kunne sammenholdes med informasjon fra tidligere kartlegginger og andre kilder, og kunne avsløre forretningshemmeligheter ved at enkeltaktører kan identifiseres. Publisering av detaljert informasjon kan også ha uheldig påvirkning på forhandlingene, og slik øke risikoen for at leverandørene holder igjen rabatter.
Fakta
Konkurransetilsynet har kartlagt forskjeller i innkjøpspriser for årene 2017-2022.
De første årene omfattet kartleggingen 16 leverandører fra ti ulike selskap. Fra 2020 er totalt 22 leverandører fra 16 ulike selskap omfattet. Disse selskapene er Tine, Mills, Nortura, Orkla, Ringnes, Coca-Cola, Mondelez, Scandza, Mars, Nestlé, Kavli, Maarud, Dr. Oetker, Procter & Gamble, Lerum og Swedish Match.
Konkurransetilsynet benytter en beregningsmetode der innkjøpsprisene for to og to kjeder sammenlignes for varer som begge kjedene kjøper. Den samlede prisforskjellen beregnes med utgangspunkt i innkjøpsvolumet til en av kjedene. For eksempel måles prisforskjellen mellom Coop og Norgesgruppen ved å beregne hvor mye mer eller mindre Coop ville betalt for sitt innkjøpsvolum hvis Coop hadde hatt de samme vareprisene som Norgesgruppen.
Prisforskjellene beregnes med ulike prismål. I pressemeldingen omtales prisforskjeller basert på netto nettopriser og motytelsesjusterte priser. I beregningen av "netto nettopriser" har Konkurransetilsynet trukket ut samtlige rabatter fra leverandørenes listepris, med unntak av merchandising-rabatter (dette unntaket har liten betydning for de målte forskjellene). I beregningen av motytelsesjusterte priser holdes utenfor rabatter som tydeligst fremstår som betaling for konkrete motytelser. Motytelser er typisk å anse som reelle tjenester fra dagligvarekjede til leverandør. Det er imidlertid utfordrende å ta hensyn til motytelser fullt ut, særlig fordi enkelte rabatter kun delvis er betaling for en motytelse.