Nyheter

Landbruks- og matministerminister Sandra Borch (Sp) og regjeringen øremerker 10 millioner kroner til dyrevelferd og tilsyn.

Mattilsynet får 20 millioner ekstra

Veterinærer i Mattilsynet har ropt varsku om ressursmangelens pris for dyrevelferden. Regjeringen bevilger 20 millioner kroner ekstra.

Publisert Sist oppdatert

– Halvparten blir øremerket dyrevelferd og tilsyn, nettopp fordi mattilsynet har sagt at de trenger midler til å drive tilsyn, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) til NRK, ifølge NTB.

Flere veterinærer i Mattilsynet har i senere tid gitt offentlig beskjed om at de har måttet nedprioritere viktige tilsyn på grunn av ressursmangel.

– Det er ikke stort handlingsrom i tilleggsproposisjonen som skal behandles i Stortinget, men dette er et viktig signal fra regjeringa om at vi ønsker å styrke Mattilsynet, sier Borch til kanalen.

Totalt 1 milliard ekstra

De siste 10 millionene skal gå til bedre digital dialog og deling av data.

– I Hurdalsplattformen understreker regjeringen at Mattilsynet må styrkes, slik at de har nok ressurser til å drive god rådgivning, hyppig kontroll og et målrettet samarbeid med produksjonsnæringene, sier landbruks- og matministeren i pressemeldingen som følger Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022.

De 10 millionene som er avsatt til digital dialog, skal sette Mattilsynet bedre i stand til å hente og dele data, slik at brukerne får tjenester som er bedre tilpassede behovene sine og Mattilsynet kan målrette og effektivisere den offentlige kontrollen.

Samlet øker Landbruks- og matdepartementets budsjett med 1 milliard kroner. 200 millioner i økt investeringstøtte til landbruket og 754 millioner kroner til tilleggsforhandlingene i jordbruket tar det meste av potten.

LES MER | Solberg-regjeringen foreslo også 10 millioner til digitalisering av Mattilsynet

10 millioner ekstra til Nibio

Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) får 10 millioner kroner ekstra utover Solberg-regjeringens forslag. Midlene skal gå til klimasenterfunksjonen ved instituttet og utvikling av et system for verifisering av endringer i karbonlageret i jord. Dette er viktig for å kunne få best mulige beregninger av CO2-opptaket i jord til Norges klimagassregnskap. Å regne med alle vesentlige opptak vil gi et riktigere bilde av reelle klimaeffekter og potensielt større fleksibilitet i virkemiddelbruken.

Powered by Labrador CMS