«Matprisen» gikk til Matsentralen

Matprisen er en av en rekke priser som deles ut hvert år av DebioInfo. Det er en hyllest til bønder, produsenter, kokker og formidlere som tenker bærekraft og miljø når de jobber med mat.– Prisen er veldig viktig for oss. Vi jobber både for å hjelpe folk og miljøet, og med en slik pris får vi oppmerksomhet på begge disse områdene, sier Paula Capodistrias, prosjektleder i Matsentralen Norge, og påpeker at det er mange folk som bidrar til Matsentralen og jobber for at maten skal bli reddet og ikke kastet; fra frivillige og grossister, til organisasjoner og leverandører.– Årets vinner er en pådriver for å gjøre matens avtrykk på miljøet mindre. I tillegg tenker de på mennesker, sa jurymedlem Thomas Horne da prisen ble delt ut på Vippa i Oslo denne uken.Nettverket av matsentraler redder overskuddsmat fra matbransjen og gir den videre til organisasjoner som jobber med vanskeligstilte. Slik bidrar de til mindre CO₂-utslipp, mindre matsvinn og flere mette mager. Foreløpig eksisterer det seks Matsentraler i ulike deler av landet. I januar åpnes to til; en i Vestfold og Telemark, og en i Grimstad.I starten var det mest fokus på det humanitære aspektet ved Matsentralen, men de siste årene har det blir stadig mer fokus på betydningen ved å få redusere matsvinnet.– De siste årene har vært helt «crazy». Det er gøy å se at også andre syntes det vi gjør er bra, sier Capodistrias.Ifølge prosjektlederen er det kjekkeste med å jobbe i matsentralen at man får samarbeide med så mange ulike aktører for at maten ikke skal bli kastet.– Det er som en stor dugnad. For å få gjort noe med det store matsvinnet kreves samarbeid i hele verdikjeden. Alle må jobbe sammen for at maten kommer ut til de som trenger den mest, sier hun.– Matsentralen er med på å fikse matsystemet litt ved å omfordele maten riktigere. At maten får sin verdi, understreker Capodistrias.Hun påpeker at det er en rekke grunner til å redusere matsvinnet.– Det er ikke minst ressurskrevende å produsere maten. Og når vi kaster den går alle disse ressursene rett i søpla. Vi har ikke råd til å fortsette slik. Vi må begynne å tenke mer sirkulært, gi mat ny verdi. I Matsentralen pleier vi å si: Vi gir mennesker, miljø og mat en ny sjanse, forklarer hun.Den største utfordringen de står ovenfor er finansieringen av matsentralene. Hver matsentral er selvfinansiert, halvparten fra industri, og resten fra myndigheter og ideelle stiftelser.– Det kan også være krevende å skaffe nok frivillige, sier Capodistrias.Men oppmerksomheten de har fått ved at de nylig mottok Storebrands bærekraftspris «Årets håndtrykk» og nå den gjeve Matprisen, hjelper betraktelig.– Det begynner nesten å bli som en bevegelse over hele landet. Det er så mange som er engasjerte. Vi håper denne prisen vil inspirere til å se på maten som en ressurs man skal ta vare på og ikke kaste.

Økt fokus på matsvinn

En stor dugnad

Ressurskrevende