Matkornmål kan være umulig å nå

­Høyere målpris for matkorn og høyere tilskudd for å produsere det. Det lover landbruks- og matminister Sandra Borch. Og fjor sommer gikk landbruk, industri, handel og forskere sammen for å løfte norsk korn. De vil heve andelen norsk korn i matproduksjonen fra dagens 50 prosent til 90 prosent innen 2030.

Ikke godt nok

Det hjelper likevel ikke med vilje og priser: Norsk mathvete er rett og slett ikke god nok. I hvert fall ikke hvert år.

– I et godt år kan vi bruke mel av norsk hvete. Andre ganger er det ikke godt nok, sier Terje Storødegård.

Han er bakermester og en av eierne i Ødegaarden Bakeri og Konditori. Bedriften har bakeri på Vinstra, utsalg og kaféer på Vinstra, Kvam og Otta – og brødleveranser også til dagligvarebutikkene i flere kjeder i Gudbrandsdalen.

Blandes

Brød er hovedproduktet ut til handelen.

– Til brød er gjerne det norske melet ikke sterkt nok. Da er møllen nødt til å blande inn sterkere mel, sier Storødegård.

Det er møllen som sørger for at melet holder jevn kvalitet. Skal det være mulig, så går det ikke an å basere seg bare på norsk hvete. Kvaliteten varierer med dyrkingsforholdene fra år til år.

– Bygg og havre er antageligvis greiere enn hvete å få fra Norge. Men om vi må fortsette å importere korn til mel eller om vi kan øke den norske andelen, det må nesten bonden svare på, sier bakermesteren på Vinstra.

Forsker

Landbruks- og matminister Sandra Borch får hjelp av
forskerne for å finne ut hvordan mer norsk hvete skal kunne brukes i bakeriene. Når andelen har variert fra 30 til 70 prosent de siste 20 årene, er det på grunn av været. Mye regn har fått kornet til å spire før innhøstingen. Andre ganger har proteininnholdet vært lavt eller glutenkvaliteten svak.

– Normalt har glutenkvaliteten vært svakere og mer varierende og proteininnholdet lavere enn det mølle- og bakeindustrien ønsker.

Det sier Anne Kjersti Uhlen, seniorforsker i Nofima og professor ved NMBU, i en pressemelding fra departementet.

De siste to sesongene har bakekvaliteten på norsk hvete vært bedre enn vanlig. Forskningsprosjektet Mathvete skal prøve å finne ut hva som skal til for å heve kvaliteten også i dårligere år.

Må være stabilt

– For å sikre en stabil kvalitet er man helt avhengig av forskjellige kvaliteter, både i klasse 1, 2 og 3, forklarer Karen Huffman.

Hun er administrerende direktør i Lantmännen Cerealia i Norge. Ødegaarden Bakeri og Konditori er en av de mange kundene som kjøper melet sitt derfra.

– Både vi og kundene våre er opptatt av en stabil og høy kvalitet, sier Huffman.

Hun ønsker å bruke mest mulig norsk korn, men hovedformålet er likevel å holde kvaliteten stabil slik at ikke minst industrikundene vet hva de får og hvordan de skal bruke det.

– Vi har god tilgang på norsk korn, men igjen: Alt dette avhenger av avlingene fra år til år. Får vi ikke de kvalitetene vi ønsker, så må de importeres, sier hun.

Grandis-test

– Industrikundene er helt avhengige av en jevn kvalitet. Det er vi veldig stolte over å kunne levere. Vi har levert det år etter år, så det får vi til, men maskineriet i industrien krever en jevn og sterk kvalitet, sier Karen Huffman.

Også konserndirektør Håkon Mageli i Orkla vil gjerne øke den norske mathveteandelen.

– Vi er positive til å bruke mer norskprodusert hvete. Vi vil sette i gang et arbeid for å teste kvaliteten og se hvordan norskprodusert hvetemel i større grad kan benyttes i pizzabunnene våre på Stranda, sier Mageli.