Nyheter

Oppstallingstype og investeringsbehov i ammekuproduksjonen skal nå kartlegges i Rogaland fylke. Foto: Geir Skadberg | Statsforvalteren i Rogaland

Kartlegger investeringsbehov i ammekuproduksjonen

Fatland, Nortura, Prima, Tyr og Statsforvalteren har gått sammen om å kartlegge oppstallingstype og investeringsbehov i ammekuproduksjonen i Rogaland.

Publisert Sist oppdatert

­Løsdriftskravet i mjølkeproduksjon, som gjelder fra 2034, har fått betydelig oppmerksomhet de senere årene, mens ammekuproduksjon har falt litt utenfor. Det vil landbruksnæringen gjøre noe med.

Fatland, Nortura, Prima, Tyr og Statsforvalteren skal nå sammen kartlegge både oppstallingstype og investeringsbehov i ammekuproduksjonen i Rogaland fylke, skriver Landbruks- og matdepartementet på sine nettsider og siterer fra Statsforvalterens Fylkesnytt.

Ku på bås – eller ikke?

Oversikten over søknader om produksjonstilskudd fra oktober i fjor viser at 976 foretak i Rogaland er registrert med minst ei ammeku. Kartleggingen vil derfor kreve en del ressurser fra varemottakerne, opplyser Statsforvalteren i Rogaland.

Bøndene vil bli kontaktet av varemottaker med spørsmål om de har dyr på bås eller ikke, og om de har behov for å bygge om fjøset fram mot 2034.

Fakta om løsdriftskravet

  • Fra 2034 må alle mjølke- og ammekubruk legge om fra båsdrift til løsdrift.
  • Det vil føre til store nedleggelser og er en særlig trussel mot små- og mellomstore gardsbruk over hele landet, mener Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
  • I 2004 vedtok Stortinget at norske mjølke- og ammekubruk skulle legge om fra båsdriftsfjøs til løsdrift.
  • Kravet skulle tre i kraft fra 2024. I 2016 ble det utsatt til 2034.
  • 60 prosent av landets mjølkeprodusenter driver fortsatt i båsfjøs. Disse har i gjennomsnitt 18 kyr, mens de som har bygd om til løsdrift har 41.
  • I 2021 anslo Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) at rundt 4.500 bruk fortsatt drev i båsfjøs.

Kilder: Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Nibio

Informasjonen om hvert enkelt bruk blir anonymisert for resultatene offentliggjøres.

Resultatene skal blant annet brukes av det regionale landbrukspartnerskapet med tanke på investerings- og utviklingsmidler i landbruket (IBU-midlene).

Ikke blitt prioritert tidligere

På grunn av markedssituasjonen er ikke ammekuproduksjonen blitt prioritert de siste årene, skriver statsforvalteren videre. Dyrevelferd er blitt vektlagt i de nasjonale føringene for tildeling av IBU-midlene.

Partnerskapet ønsker derfor å få oversikt over statusen for ammekuproduksjonen.

Ved prioritering av midler vil det regionale landbrukspartnerskapet ta hensyn til markedsbalansen for kjøttproduksjon, understreker statsforvalteren.

Powered by Labrador CMS