Jordbruksavtalen: Enighet om fordeling

Partene har nå fordelt den økonomiske ramma Stortinget vedtok 16. juni.– Vi er enig med staten om ei fordeling av midlene i tråd med føringene fra Stortinget, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, som har ledet fordelingsforhandlingene fra jordbrukets side.Stortingsflertallet bestående av Høyre, FrP og Venstre vedtok 16. juni en jordbruksavtale med ei ramme på 625 millioner kroner. Samtidig vedtok partiene målprisene som skal gjelde fra 1. juli i år, og de gav partene i jordbruksforhandlingene i oppgave å fordele de resterende midlene.– Vi har blant annet fått gjennomslag for å beholde målprisen for gris og det generelle beitetilskuddet. Omfordelingseffektene mellom produsentene er redusert, sier Bartnes i en pressemelding, og legger til:– Norges Bondelag brøt årets jordbruksforhandlinger fordi regjeringa gav oss et tilbud som ikke svarte på utfordringene i norsk landbruk. Stortinget har høynet ramma, men den er likevel for lav til at det er rom for nødvendige satsinger, avslutter Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.Landbruks- og matminister Jon Georg Dale er glad for å ha på plass en jordbruksavtale og takker jordbruket for konstruktive forhandlinger.Ifølge Dale gir avtalen styrket grunnlag for bruk av utmarksbeite, satsing på korn, frukt og grønt og gir særlig prioritet til vestlandsjordbruket. Noe som har vært viktig for staten.– Vi har nå en avtale som er i tråd med Stortinget sine føringer.

Høynet økonomisk ramme

Prioriteter særlig vestlandsjordbruket