Grøntløftet uten egen øko-satsing 

Det store norske Grøntløftet er et samarbeid mellom aktørene i grøntnæringen i Norge, inkludert dagligvarehandelen. Målet er å øke forbruket og andelen av norske frukt og grønnsaker.

Grøntløftet ble lansert under Arendalsuka i midten av august.

Storsatsingen skal gi en norskandel på frukt og grønt på 60 prosent innen 2035, noe som både vil øke selvforsyningsgraden og forbedre folkehelsen. Det er Stiftelsen Norsk Mat og Opplysningskontoret for frukt og grønt som tilrettelegger for koordinert kampanjeinnsats i Grøntløftet. 

Prosjektet skal i utgangspunktet vare i tre år, og det er blitt bevilget 5 millioner kroner for 2025 til det over jordbruksavtalen.

• LES OGSÅ:  Hvor blir det av økomaten i Grøntløftet?

Etter at avtalen var undertegnet, stilte Økologisk24 spørsmålet om Grøntløftet også inneholdt separate tiltak som kunne gi økologisk matproduksjon et løft. 

Svaret er nei.

«Satsingen er for hele grøntnæringen, og det skilles ikke mellom konvensjonell og økologisk produksjon. Det er derfor ikke egne øko-prosjekter, men økologisk produksjon i Norge vil nyte godt av satsingen på norsk produksjon generelt», opplyser landbrukspolitisk avdeling i Landbruks- og matdepartementet.

På oppfølgingsspørsmålet fra Økologisk24 om hvordan økologisk produksjon vil nyte godt av Grøntløftet, svarer avdelingen:

«Ettersom satsingen har som mål å øke forbruket og andelen av norskprodusert frukt og grønnsaker generelt, vil dette også være positivt for norskproduserte økologiske produkter. Dersom det er en økning i produksjon og forbruk av norskproduserte frukt og grønnsaker, vil dette også være positivt for norskproduserte økologiske frukt og grønnsaker som forhåpentligvis vil oppleve en økning i produksjon og forbruk.»

• LES OGSÅ:  «Det store norske Grøntløftet» – nå kommer pengene