Fra generelle til spesielle kostråd

Ernæringsutfordringene i samfunnet har endret seg betraktelig. Tidligere handlet det i stor grad om å hindre mangelsykdommer, imens dagens situasjon preges av livsstilssykdommer og stor tilgang til mat for mange.WHO (World Health Organisation) har estimert at 60 prosent av alle dødsfall i verden skyldes livsstilssykdommer på grunn av dårlig kosthold, lite fysisk aktivitet og røyking, forteller Vibeke Telle-Hansen ved OsloMet.– Usunt kosthold er en av de viktigste årsakene til sykdom og død i Norge, sier Telle-Hansen.Dette får ikke bare konsekvenser på individnivå. Samfunnsøkonomisk har det også veldig stor betydning.– Siden kostholdet har så stor betydning for helsa har matvareprodusentene et ekstra ansvar i forhold til helsen vår, understreker Telle-Hansen, og legger til at flere tiltak gjøres for å bedre folkehelsa.– En felles dugnad er veldig viktig og helt nødvendig. Likevel gir den lite konkurransefortrinn for enkeltbedriftene.For å ha konkurransefortrinn må man være unik, påpeker Telle-Hansen. Klarer man å være problemløser og gi en unik fordel, så vil det gi en konkurransefordel.– Personlig ernæring handler om ernæring til et bestemt individ eller en gruppe av individer, i en gitt situasjon, sier hun. Det finnes i dag allerede en del nisjeprodukter på markedet, som for eksempel: Tines treningsserie «Yt» og fettfrie melk «Styrk», samt DUGAs byggryn med høyt innhold av beta-glukan. Produktene er utviklet for gitte situasjoner, men de fleste forbrukerne kjøper produktene fordi de tror eller føler at de trenger dem, og ikke nødvendigvis utifra biologiske behov.– Dette er nisjeprodukter og kan være starten på en mer persontilpasset retning. Spørsmålet er om det er behov for enda mer spesialtilpasning, sier Telle-Hansen.Vi har mye kunnskap om hva som er bra for helsa vår. De generelle kostrådene er basert på gjennomsnittsinnbyggeren og gjelder hele befolkningen.– Men det kan være store individuelle forskjeller på for eksempel blodsukker, man responderer for eksempel ulikt på gitte matvarer og kosthold. Dette er viktig å forstå mer av, sier hun.Med denne kunnskapen har det skjedd et paradigmeskifte innenfor ernæring. Man har gått fra ikke-personlig til mer personlig ernæring, poengterer Telle-Hansen.– Genene dine har betydning for hvordan du reagerer på maten du spiser. Dette innebærer at man går fra generelle råd til skreddersydde råd til enkeltindivider eller skreddersydde råd til grupper av like individer. For å gjøre dette må vi ha kunnskap om biologi, og her trenger vi mer forskning, sier hun.Kontinuerlig foregår det biologiske reaksjoner i cellene våre som påvirkes av hva vi spiser og om vi spiser. Det er mye vi ikke vet om hvordan maten påvirker disse reaksjonene.– Det vil være en dysregulering i disse reaksjonene som skaper livsstilssykdommer, sier Telle-Hansen.– Innen ernæringsforskning har det skjedd en enorm utvikling når det gjelder ny teknologi. Vi responderer forskjellig på maten, med big data undersøkelser kan vi får mer informasjon og kan anvende kunnskapen til konkrete kostråd og utvikling av konkrete produkter som har effekt, sier hun og bruker medisin som sammenligning.– For å få mest mulig effektiv medisin ønsker man å vite hvilken medisin som fungerer best for hver pasient. Det samme gjelder ernæring, hvor man også kan jobbe forebyggende.Med ny teknologi har vi fått kunnskap om hvordan helsa vår påvirkes av maten vi spiser via genene våre, og kan utvikle personlig ernæring. Enkeltindivid kan få kartlagt hele genomet sitt.– Med ny teknologi kom håpet om å for eksempel finne genet som forårsaker fedme. Men det er ikke bare genene som bestemmer helsa vår. Flere faktorer, som fysisk aktivitet, røyking, tarmflora og så videre er med å bestemme i interaksjon med genene våre, forklarer Telle-Hansen.I 2016 ble det publisert en studie der forskerne så på individuelle forskjeller i blodsukkerregulering, i sammenheng med flere andre faktorer. Hensikten var å kunne gi bestemte ernæringsråd for kontrollert blodsukkerregulering på individnivå.– Det var veldig store variasjoner i forhold til hvordan folk reagerte på matvarene. Informasjonen ble lagt inn i en algoritme som gjorde det mulig å skreddersy kosthold til individer som vil redusere blodsukkeret, sier hun.Personlig ernæring er basert på at spesifikk kunnskap om effekt på individnivå kan være effektivt og gi økt motivasjon for å spise riktig. Hvordan vil fremtiden se ut?– Kommer vi alle til å ha informasjon om genene våre på iPaden hjemme. Man ser for seg en enorm utvikling på dette området, spår Telle-Hansen.Hun påpeker videre at 98 prosent av Norges befolkning har mobiltelefon, noe som har skapt en enorm muligheter for rask overlevering av blant annet helseinformasjon, en informasjon som kan benyttes til å optimalisere helsen vår.– I fremtiden vil kanskje helseinformasjonen være mer sofistikert og skreddersydd på individnivå slik at vi får daglige helseinnspill på mobilen om for eksempel blodtrykk og blodsukker.– Kanskje ligger ikke alt dette så langt frem i tid.Spørsmålet er hvilken relevans dette har for matvareindustrien. Trolig vil det resultere i flere spesifikke produkter, som for eksempel Vita hjertegod’ produktene, som idag anbefales fra sykehusene til pasienter med høyt kolesterol, tror Telle-Hansen.– Produkttilpasninger og presise problemløsninger vil gi fornøyde kunder fordi de får produkter som faktisk har en effekt, sier hun og legger til at mye forskning gjenstår. Som matvareindustri har man to strategier: å sitte på gjerdet og vente med innovasjon:– Eller en proaktiv rolle ved å tilegne seg denne kunnskapen ved forskningssamarbeid og ligge i forkant når det kommer til innovasjon.

Hvor stor betydning har kostholdet?

Problemløsere

Individuell variasjon

Biologi og ernæring

Ny teknologi

Har det effekt?

To strategier