BRUK SANSENE: Med boka "Kunsten å ikke kaste mat" håper Thomas Horne å påvirke forbrukerne til å bruke sansene sine for å vurdere hva som kan spises. (Foto: Snorre Tønset)

For dårlig i heimkunnskap

– Matkasting er et sjokkerende stort problem, sier Thomas Horne har gitt ut boka «Kunsten å ikke kaste mat» sammen med Colin Eick og Eivind Stoud Platou.

Publisert Sist oppdatert
1/3 av all mat som produseres kastes. Format prosjektet har kartlagt omfanget av matsvinn i en rekke ulike sektorer.– Vi ser at forbrukerne er verstingene, 60 prosent mer enn næringen til sammen, sier Thomas Horne, og påpeker hvor bra det er at mange bransjeaktører nå har signert en tilslutningsavtale om å redusere matsvinn.– Det kan gjøre Norge til et foregangsland.Horne understreker at matsvinn-problematikken ikke bare omhandler luksus og overflod.– 10 prosent av klimautslippene kommer fra matkasting, det er et alvorlig samfunnsproblem. Vi må ha matproduksjon, og det vi i hvert fall kan gjøre er å slutte å kaste mat.Et av spørsmålene Horne stilte seg da han begynte å jobbe med boken var: Hvorfor kaster yngre mennesker mer mat enn eldre?– Mormor solgte grønnsaker på torget i Drammen. Den generasjonen slet med å få endene til å møte, og kastet aldri mat. Hva skjedde? Hvorfor kastet jeg masse mat som ung voksen? Det grunnleggende svaret er at vi kan, vi har råd, til å kaste mat, sier han.Ifølge Horne er vi de i verdenshistorien som har brukt minst andel av husholdningsbudsjettet på mat.– Vi bruker mellom 11–12 prosent på mat. Mormoren min brukte 40 prosent, sier Horne.Andre grunner til at vi kaster mye mat, tror Horne, er at vi har blitt kresne og ikke helt forholder oss til hvor maten kommer fra.– Det evige maset om de perfekte råvarene og oppskrifter. Det er så mye god smak og næring i mat som er litt uperfekt, fastslår han.Litt av grunnen til at de ønsket å skrive denne boka var at heimkunnskapen er for dårlig i Norge i dag: Fra det å planlegge innkjøp, oppbevare maten riktig og vurdere holdbarheten selv.– Med denne boka håper jeg at forbrukerne i mye større grad bruker sansene sine for å vurdere hva som kan spises. Ofte er maten bedre etter Best før dato, sier Horne og påpeker at dette med risikoaversjonen i samfunnet også medvirker til matsvinn.– Vi lever i en tid hvor vi er litt redd for maten, noe som kommer til uttrykk i økt forekomst av matallergier og ulike dietter. Men det å spise har alltid vært en risikoøvelse, kroppen vår er jo en utrolig innretning, og hæren av bakterier er stor sett bra for oss, påpeker Horne, som har som har følgende råd for alle som ønsker å kaste mindre mat:

Hva skjedde?

Bruk sansene

  • Bli mindre kresen
  • Spis uperfekte matvarer
  • Pass på at de oppbevares korrekt
  • Og, ikke minst: Bruk sansene til å vurdere maten.
Powered by Labrador CMS