Følger opp jordbruksoppgjøret med satsing på landbruket i Nord-Norge

Avtalepartene ble enige om et områderettet tiltak for landbruket i Nord-Norge. Det er fylkeskommunen i Troms og Finnmark som får ansvaret for å koordinere arbeidet med satsingen.

Minimum 5 av de 17 millionene settes av til forskning og øvrig kunnskapsutvikling i regi av Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), skriver Landbruks- og matdepartementet på sine nettsider. Pengene er altså regionale utviklingsmidler.

Hjelp til sårbare produksjonsmiljøer

Målet for satsingen er å styrke sårbare produsentmiljøer i Finnmark, Troms og Nordland, motvirke bruksnedgang, øke arealbruken og heve kompetansen til landbruksnæringen og verdikjeden for mat, samt å utnytte regionale fortrinn og muligheter innen arktisk landbruk, heter det i høringsnotatet.

Det er snakk om en utviklingsrettet satsing som skal bidra til mobilisering av næringen i form av FoU-tiltak, næringsutviklingstiltak, og tiltak knyttet til rekruttering og utvikling av kompetansemiljø og nettverk.

Satser på unge bønder

Eksempler på tiltak som kan gjennomføres i satsingsperioden kan være:

• Forsknings-, utrednings- og utviklingstiltak innen agronomi, beite, høsting og klimatilpassing.
• Satsing på unge/nye bønder med vekt på utvikling av kompetansemiljø og faglige nettverk.
• Utvikling og økt utnytting av arktisk kvalitet som konkurransefortrinn for landbruket i nord.
• Bedre kunnskapen om beitenæringene i nord sine utfordringer blant annet med rovvilt.
• Bedre kunnskapen om nordnorsk matproduksjons betydning som forutsetning for regional matsikkerhet, forsyningssikkerhet i nordområdene i lys av de lange og sårbare forsyningslinjene både fra utlandet og til Sør-Norge.

Det skal foretas en kartlegging av sårbare produsentmiljøer, og områder der arealer går ut av drift innenfor tiltaksområdet, samt områder i og i tilknytning til landbruket i nord, med et særskilt utviklingspotensial.

I fylkeskommunal regi

Årsaken til at forslaget reguleres i en forskrift, er at Nord-Norge-satsingen forvaltes av fylkeskommunen Troms og Finnmark.

Det følger av kommuneloven § 2-1 at kommuner og fylkeskommuner er selvstendige, folkevalgte og selvstyrte organer. Skal de pålegges oppgaver eller plikter, og begrensninger i det kommunale eller fylkeskommunale selvstyret, må dette gjøres gjennom lov eller forskrift, understreker Landbruks- og matdepartementet.

Høringsfristen er satt til 17. februar 2023. Her finner du høringsdokumentene.