EU henter fiskerikompetanse i Norge

EU kjøper rettigheter til å fiske i andre lands økonomiske soner, både i Nord-Europa, i sørøst- og sørvest-Atlanteren, og i det indiske hav. Selv om fartøyene som har disse avtalene kun utgjør en prosent av den totale EU-flåten, leverer de en femtedel av de totale fiskefangstene i EU.For å sikre god forvaltning av fiskebestandene, og at fiskeriene skjer i henhold til EUs politikk og etiske verdier, skal forskere gjennomgå flere av avtalene EU har med disse landene.– Forskningen skal gi bedre datagrunnlag for å vurdere størrelse og bærekraft av bestander og fiskerier, og skal munne ut i et forslag til forvaltningsplaner og fiskeripolitiske anbefalinger til EUs politikere, skriver Nofima i en pressemelding.Forskerne skal se nøye på fire av fiskeriavtalene EU har med land utenfor egen økonomisk sone. I avtalene beskrives hvor mange fartøy som får fiske, hvor mange tonn de får fiske, og hva EU betaler for fiskerettighetene.Tre av avtalene forskerne skal studere gir rettigheter til å fiske tunfisk, henholdsvis i Seychellene, Kapp Verde og Senegal. Også avtalen om å få fiske flere arter i Mauritanias økonomiske sone, skal under lupa. Forskerne skal også studere fiske i internasjonalt farvann mellom Afrika og Sør-Amerika, der det finnes lite reguleringer og avtaler.Fra Norge deltar Universitetet i Tromsø, Nofima og Havforskningsinstituttet, mens hele prosjektet ledes av det islandske Matís, og har 21 partnere fra en rekke land. Totalbudsjettet er på fem millioner euro, og prosjektet skal pågå i fire år.Havforskningsinstituttet har gjennom Nansen-programmet samlet inn mye data som er relevant for prosjektet. Universitetet i Tromsø har ansvaret for å komme med forslag til forvaltningsplaner, mens Nofima leder arbeidet med å analysere verdikjedene i de fire landene. Både materialflyt, informasjonsflyt og potensial for verdiskaping og forbedring vil stå sentralt i dette arbeidet.Med den nye innsikten skal forskerne lage fiskeripolitiske anbefalinger og forvaltningsplaner for kommersielt viktige fiskearter i landene prosjektet studerer. Om fire år kan forskerne presentere resultatene for EU.

Bedre datagrunnlag

Skal se på fire fiskeriavtaler

Bredt samarbeid