Datomerking trigger matsvinn

Matsvinn er et stort globalt problem. Omtrent en tredjedel av all mat som produseres i verden blir aldri spist. Ett av FNs bærekraftsmål er å halvere matsvinnet innen 2030.Dette målet ligger også til grunn for en samarbeidsavtale mellom norske myndigheter og matindustrien. I vestlige land står husholdningene for cirka halvparten av matsvinnet. Dette gjør forbrukerne til en viktig aktør i arbeidet med å redusere matsvinn.For å øke kunnskapen om hva som ligger bak denne matkastingen på forbrukernivå, har SIFO hatt i oppdrag fra Barne- og Likestillingsdepartementet å forske på årsaker til og tiltak mot matsvinn i norske husholdninger. Forskerne Marie Hebrok og Nina Heidenstrøm ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har på bakgrunn av dette oppdraget skrevet studien «Maten vi kaster» om årsaker til og tiltak mot matsvinn i norske husholdninger.Et funn som hittil ikke har fått noe oppmerksomhet i media, og som forskerne var overrasket over, er effekten av nedprising av varer som er i ferd med å gå ut på dato i butikkene.– Vi trodde kanskje at dette ville overføre matsvinnet fra butikkene til husholdningene, men våre dybdeintervjuer tyder på at dette er et vellykket tiltak mot matsvinn, vi har også tall fra SIFO-survey 2017 på spørsmål om dette. Husholdningene ser ut til å omfavne denne maten, og er flinke til å fryse den ned hvis de ikke har anledning til å spise den innen utløpsdato. Dette gjelder spesielt kjøttvarer, sier forsker Marie Hebrok.Et viktig tiltak mot matsvinn er å hjelpe forbrukeren i å vurdere matens holdbarhet. I arbeidet med studien har forfatterne sett at datomerking fungerer som en trigger for matkasting, og at informasjon på emballasjen, samt dens utforming kan forbedres, både med tanke på oppbevaring og med tanke på å gjøre det lettere å vurdere holdbarhet.– Stikkord er synlighet av maten, små porsjonspakninger, informasjon om bruksanledninger og hvordan man vurderer holdbarheten til det bestemte produktet, samt hvilke forandringer i kvalitet som er ”normale”, forklarer Hebrok.– Hva menes med manglende bruksanledninger, og hvordan kan dette endres?– For at maten som er kjøpt inn skal bli spist er det avgjørende at det finnes en eller flere bruksanledninger for denne maten. Vi ser at når mat som er planlagt brukt i bestemte retter til bestemte tidspunkter, likevel ikke blir brukt (fordi planene endres eller det oppstår noe uforutsett) er det ofte at denne maten ikke finner en ny bruksanledning og blir til overs, sier Hebrok.Dette gjelder spesielt matvarer man ikke er så vant til å bruke, men som man har kjøpt basert på en oppskrift for eksempel. Når retten man planla ikke blir noe av, er det vanskelig å finne en ny bruksanledning, forklarer hun.– Derfor er det viktig å kommunisere ulike bruksanledninger for de litt ”uvante” matvarene. Ikke i oppskrifter på nett, men på selve produktet, i butikken i nærheten av produktet – altså i den konteksten man forholder seg til maten og når man faktisk er i ferd med å tilberede mat.Også storinnkjøp en gang i uken, som tidligere har blitt anbefalt for å redusere matsvinn, kan ifølge forskerne føre til mer matsvinn. Ofte oppstår det noe uventet som kan resultere i at planlagte måltider går til spille.De anbefaler derfor fleksibel planlegging, det vil si at man ikke handler for mye på en gang av matvarer med kort holdbarhet.I rapporten understrekes det at tiltak må være kontekstuelle.– Det vil si at tiltakene må være knyttet til mathåndteringen i tid og rom – enten til måter å håndtere mat på eller til matproduktene, teknologiene og infrastrukturen forbrukerne forholder seg til i hverdagen. Dette i kontrast til generelle informasjons og holdningskampanjer i ulike medier frakoblet konteksten der mathåndtering skjer, sier Hebrok.– Hvordan kan forbrukerne, på bakgrunn av innsikten som kommer frem i rapporten, lære å kaste mindre? Hvilke tiltak er viktigst?For å få ned matsvinnet mener artikkelforfatterne at man må se alle aktørene som påvirker matsvinnet i sammenheng (industri, dagligvare, myndigheter, media, forbruker med flere) og fokusere på strukturelle tiltak der flere av aktørene i tillegg til forbrukeren er involverte.– Det vil si å legge til rette for at mathåndteringen i hverdagslivet gjennomføres på en måte som reduserer matsvinn. Arenaer for slike tiltak vi peker på i rapporten er: emballasje, kjøleskapet, butikken, populærformidling, utdanning og måltidsorganisering, sier Hebrok.

Overraskende funn

Info på emballasjen viktig

Trenger bruksanledninger

Anbefaler ikke storinnkjøp

Må knyttes til kontekst

Alt henger sammen