Brutalt møte med debatten

Tidligere i vår skrev 25 år gamle Andreas Sjalg Unneland to i innlegg i Nationen, et sentralt sted for debatten om norsk landbruk:

• Mindre kjøtt er den letteste måten å øke selvforsyningsgraden på

• Er vi kjøtthuer? Eller klarer vi en opplyst debatt om hvilken mat vi skal produsere?

«Alle forsøker å filleriste meg tilbake til jordbrukets felles halleluja: «Husdyrproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk.» Basta. Prøv deg ikke med noe annet», skrev Unneland.

Tok av på Facebook

Svar fikk han, både i form av leserinnlegg og debatt i sosiale medier. Det er debatten på Facebook Unneland reagerer på.

«I Nationens kommentarfelt på Facebook måtte Nationen be kommentarene holde seg unna personhets, og i næringens Facebook-grupper får innlegget mitt mye «pepper» – for å si det forsiktig.»

– Fra første stund ble det kastet ut karakteristikker, edder og galle mot meg. Jeg vurderte om jeg skulle svare i kommentarfeltet, men droppet det. Det er ikke fristende når det blir så mye hets, sier Unneland, som også roser Nationen for å ha luket ut de verste innleggene og oppfordret debattantene til å unngå personhets.

Identitetskamp

«Den mannen kan umulig ha vært uttafor hagen sin!» lød en av de totalt hundrevis av Facebook-kommentarene.

Unneland er fra Sotra og studerer jus, men han vet hvor maten kommer fra:

– Viktigheten av norsk landbruk har jeg fått inn fra barnsben av. Farsslekta er fra gård i Sogn og Fjordane. Der har jeg tilbrakt så å si alle sommerferiene mine som barn. Få minner er så gode som å sitte i traktoren med farfar eller å hoppe i høyet med fetterne mine, sier han med glimt i øyet.

Facebook-sitatet over beskriver han som ganske typisk:

– Med noen få unntak, leser de aller fleste bare overskriftene.

Han mener debatten om kjøttkutt og økt planteproduksjon – særlig i sosiale medier – blir giftig og betent, preget av skyttergravskrig.

– Rødt kjøtt er en identitetsmarkør, der det i debatten som oftest er enten «elsker» eller «hater». Jeg synes ikke dagens kjøttregime svarer på kritikken, argumentasjonen blir for enkel.

Husdyrprodusentene er opptatt av å opprettholde dagens situasjon. De tar i liten grad innover klimadebatten og behovet for en omlegging av landbrukspolitikken.

Samtidig skjønner han kjøttbondens bekymringer: «En omstilling av jordbruket er en nødvendig investering, og kostnadene må samfunnet bære – ikke den enkelte bonde. Dette er en diskusjon vi må klare å ta på en skikkelig måte. Enten er vi kjøtthuer eller så klarer vi en opplyst debatt om hva og hvordan vi skal produsere mat. Jeg håper på det sistnevnte.»

Stort sett bra debattnivå

Få kjenner norsk landbruksdebatt som Hilde Lysengen Havro, debattleder i Nationen og den som styrer spalten #Motkultur.

– Debattnivået er stort sett bra. Unnelands innlegg hos oss er jo et eksempel som viser uenigheten. Generelt er det mye synsing i debattene. Jeg ønsker meg en debatt som er mer konkret på hva vi faktisk kan få til i Norge. Unneland er heller ikke veldig konkret på det agrotekniske i sine innlegg, sier Lysengen Havro.

Hun synes det er synd at debatten om kjøtt versus grønt blir så polarisert.

– Det er et veldig fokus på rødt kjøtt i den norske klimadebatten, som i for stor grad er løsrevet fra fakta. Det høres ut som vi skal redde både verden og klimaet ved å spise mindre rødt kjøtt. Hovedutfordringen er jo fortsatt fossilutslippene.

Nationens debattleder peker blant annet på FNs bærekraftsmål, om at verden – og vi – må produsere mer mat fram mot 2050.

– Jeg håper på en opplyst debatt om hvordan vi skal øke matproduksjonen: Å produsere mer korn og grønt, men ikke nødvendigvis på bekostning av kjøtt og melk, sier hun.

Ringer verstingene

Facebook-debatten er det nyhetsredaktør Svein Ove Hansli som styrer:

– Spesielt debatter om rødt kjøtt er betent, og til tider glir debatten ut. Det krever nøye gjennomlesing, og vi kan på en dag ha flere hundre kommentarer som må leses, forteller han.

Han mener debatten er viktig fordi den både preger samfunnsdebatten og er et sentralt stoffområde for Nationen.

– Debatten har veldig mange sider er egnet for å skape engasjement i ulike fagmiljøer, politiske retninger, eller rett og slett personlig engasjement.

Hansli legger ikke skul på at mange av debattantene liker å provosere, og har veldig sterke meninger.

– Vi lar ofte debatten gå, så lenge det ikke er snakk om personangrep, trusler eller grov uthenging eller stygge beskrivelser av andre mennesker. Som regel starter vi med å kun slette innlegg. I enkelte tilfeller utestenger vi, dersom det er snakk om etiske overtramp, lovbrudd eller lignende. Heldigvis holder de fleste seg saklige og diskuterer sak.

Er meningene ekstreme, hender det også at Nationen tar kontakt per telefon:

– Det kommer nok overraskende på dem vi ringer, men i de fleste tilfeller ender det med en større forståelse og enighet enn om vi bare sender en melding via Messenger.