Nyheter

Bekjemper matsvinn med teknologi
Kampen mot matsvinnet trenger teknologi. Gründer Charlotte Aschim sikter mot milliardomsetning for teknologiselskapet TotalCtrl.
32-åringen tar imot Matindustrien i programvareselskapets nye lokaler i Oslo City-bygget i Stenersgata. Herfra styrer administrerende direktør Charlotte Aschim sine rundt 20 ansatte i Norge, England og India. Hun er ikke redd for å ansette folk med «hull i cv-en», og samarbeider tett med Nav.
– Matsvinn er et enormt problem. Visjonen vår er en fremtid uten matsvinn, hvor alle mennesker har sunn mat å spise, sier Charlotte Aschim.
Hun står opp ved femtiden om morgenen og holder det gående til langt på kveld.

Virksomheten er fundert på FNs bærekraftsmål 12.3: «Innen 2030 halvere matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, inkludert svinn etter innhøsting».
Målet er «å skape god teknologi som utgjør en forskjell, sammen med flotte mennesker, og ha det gøy underveis».
Forskning er også sentralt, gjerne i samarbeid med aktører som Nofima og Høgskolen i Østfold. Et rullerende program med «internships» bidrar også til å utvikle selskapet.
Personlig varemerke
Det er umulig å unngå å legge merke til det blå håret. På kvinnedagen 8. mars deltok Aschim sammen med fire andre gründere i en samtale med statsminister Erna Solberg og næringsminister Iselin Nybø.
– Flott hårprakt, fin farge på håret, hilste statsministeren, ganske sikkert med en referanse til Høyre-blått.
– Veldig stas å være gjest der. Det er viktig å skille seg ut, for meg har det vært en fordel å ha blått hår – det husker iallfall folk, sier Aschim selv.
Hun deltar også i kronprins Haakons nettverk Sikt, som står bak den årlige konferansen Sikt, et møtested for unge ledere og talenter mellom 20 og 40 år. Her kan deltakerne lære av hverandre, teste ut ideer og diskutere felles utfordringer og muligheter i framtidens Norge.
Norge som testmarked
Teknologien bak TotalCtrl sporer holdbarhetsdato og holder kontroll på varelageret. Teknologien erstatter manuelle rutiner, arbeid som altfor mange steder fortsatt gjøres med penn og papir.
Teknologien er rangert som en av verdens mest innovative av Retail Insider, og selskapet er priset av European Food Waste Innovation Network for å være en av Europas mest inspirerende bedrifter i kampen mot matsvinnet.
Markedene er hjem (husholdning/forbruker), restaurant og storkjøkken (horeca), barnehage og sykehjem. Hva er på lager, hvor er matvarene, hva er holdbarheten – hva må vi handle inn?
Teknologien skal holde oversikten, og resultatene er gode i alle markedene.
– Data tilsier en matsvinnreduksjon på 85 prosent etter kun ett år i bruk, sier Aschim.
Målet til selskapet er å være en standard løsning for alle aktører i verdikjeden, men som resultat av lang salgstid inn mot dagligvare og en pandemi som slo ut horeca-markedet ble løsningen tilpasset offentlig sektor, med søkelys på barnehager og sykehjem i Halden kommune.
– Mottakelsen i Halden har vært råbra, på en måned ble matsvinnet kuttet med 20 prosent. Nå skal løsningen rulles ut i hele kommunen, forklarer Aschim.

En kartlegging selskapet har gjort i barnehager, viser at det i snitt går med 800 timer til håndtering av mat, altså rundt et halvt årsverk – før ny teknologi innføres.
Norge er et lite land, men et godt testmarked. Så langt er TotalCtrl inne i Sverige, Finland, Sør-Afrika og England.
– Å få fotfeste i Europa først er planen, men vi er også i gang med testing i USA.
Sikter mot rekordvekst
Aschim grunnla selskapet sammen med Ingrid Østby, som har sin bakgrunn fra matindustrien, senhøsten 2017. I 2019 ble omsetningen 1,7 millioner kroner, 2,3 millioner i 2020. Under pandemien har antallet bedriftskunder falt til drøye 160, men de er større og viktigere enn før. Årets ambisjon er 20 millioner kroner i omsetning.
– Vi har høy skalering på det vi gjør. 1,6 milliarder kroner er målet for 2026. Da skal vi ha sikret oss fotfeste i sentrale markeder som Tyskland, Frankrike, Spania og USA.
Å skaffe penger til å skalere opp virksomheten, er en kontinuerlig jobb. Investeringsfondet Loyal VC med base i Canada er et av selskapene som har bidratt med kapital.
Favorittmaten kommer fra pose
Charlotte Aschim skryter ikke av egne ferdigheter på kjøkkenet. Favorittretten lages med utgangspunkt i en Toro-pose.
Aschim går med ring, men er ikke formelt gift, men er uansett glad for at samboeren er bedre rustet til matlaging enn henne. Samboeren lager såpass mye fisk- og vegetarretter at Aschim kaller seg «ufrivillig fleksitarianer».

Slik svarer hun på våre faste spørsmål om mat og matindustri.
– Fart og fleksibilitet. I tillegg er den skjeve maktbalansen som finnes i matindustrien lokalt og globalt – kjedene har makta –en stor utfordring. Pandemien har helt klart akselerert innovasjon, digitalisering og det grønne skiftet. Men skal vi nå de målene vi har satt oss, få en mer bærekraftig verdikjede og sikre trippel bunnlinje – mennesker, planet og profitt - må vi samarbeide mer, åpne data og innovere raskere.
– Norge er et lite land. Likevel har vi Norge en helt fantastisk gjeng av ildsjeler og mennesker med god teknisk og faglig kompetanse, svarer Aschim og bruker Coop og Tine som to eksempler.
– Jeg kaster ikke mat, og er grunnlegger av TotalCtrl, som jobber iherdig for å eliminere matsvinn i hele verdikjeden.
– Jeg er så heldig at jeg har en samboer som lager mat, og det går mye i fisk- og vegetarretter. Jeg har nok blitt ufrivillig fleksitarianer.
– Hvor handler du dagligvarene dine?
– Under pandemien har det vært mye Kolonial på nett fordi jeg nesten ikke har vært ute blant folk siden mars 2020. Nå ser det litt lysere ut, og i «normale» tider går det i nærbutikkene Kiwi og Rema 1000.
– Hva er det beste du vet?
– Indisk tandoori chicken fra Toro! Det er en rett jeg elsker, og hvis jeg skal imponere med mine matlagingsevner, så er denne retten jeg lager. Det har helt klart blitt mindre av den siden vi spiser min dre og mindre kjøtt og kylling.
– Tre flasker med vann fra springen er det første jeg kommer på. Så har jeg agurk, majones og ketsjup.
– Nå er jeg kanskje litt yrkesskadet, men siden vi er ekstremt gode på å bruke den maten vi har og spise variert, så lager vi som regel mat fra bunnen av. Det går nok mer i ferdigmat når jeg har lange arbeidsdager og har glemt niste. Da går det gjerne i risgrøt fra Fjordland, med masse sukker og kanel. Hvor ofte? Kanskje to ganger i måneden.
– Jeg var et barn som elsket lungemos og kan ikke huske at det var noe mat jeg hatet. Nå spiser jeg alt. Grunnen er nok også all innsikten og respekten jeg har for det arbeidet og de ressursene som er lagt i å produsere mat.