– Alvorlig bekymret

– Jeg er alvorlig bekymret og ganske overrasket, sier meierisjef Trond Vilhelm Lund i Rørosmeieriet.

Anvendelsesgraden forteller hvor stor andel av de økologiske råvarene som selges som økologiske produkter. De siste årene har den ligget på rett oppunder 60 prosent.

I 2020 var andelen som ble solgt videre som økologisk melk 57 prosent, noe som utgjorde ett prosentpoeng eller 0,2 millioner liter mindre enn i 2019. Så langt i år har anvendelsesgraden sunket drastisk.

– I fem-seks år har den vært på nesten 60 prosent. Før Rørosmeieriet virkelig satte fart, var den på knappe 40 prosent. Vi så tendensen mot slutten av 2020, men året sett under ett så det tilforlatelig ut. Men droppet som vi ser til og med juli 2021, der anvendelsesgraden er nede på 51,6 prosent, er dramatisk, mener Lund.

Det produseres årlig rundt 50 millioner liter økologisk melk i Norge. Et så stort fall i anvendelsesgraden utgjør nesten 10 prosent av totalproduksjonen eller nær 5 millioner liter.

Det er urealistisk å klare å benytte all økologisk melk til økologiske produkter, men en anvendelsesgrad på mellom 70 og 80 prosent bør være mulig, ifølge Tine Råvare.

Rørosmeieriet har vært i sterk vekst de siste årene, og har på få år gått fra å benytte rundt en fjerdedel av den tilgjengelige øko-melka i Norge, til å bli den desidert største aktøren. Og veksten fortsetter. Det er bekymringsverdig, ifølge meieriets leder.

– Rørosmeieriet benytter snart 70 prosent av den anvendte øko-melka i Norge. Det medfører at vi er i ferd med å få monopol, og det ønsker vi virkelig ikke! Salgsveksten i den økologiske meierihylla sikres med stadig økende import, konkluderer meierisjefen.

For mens bruken av norsk økologiske melk går ned, øker salget av økologiske meieriprodukter i dagligvarehandelen. Det vil si at den norske verdikjeden taper markedsandeler.

– Importen av øko-meieriprodukter øker mye raskere og tar store og foruroligende markedsandeler sammenlignet med konvensjonelle meieriprodukter, sier Lund.

Det finnes ikke tall for hele meierihyllas øko-omsetning per i dag.

– Men basert på det tallmaterialet vi har for salg ut av butikk, ble det for eksempel over 35 prosent import av økologisk yoghurt i 2020. Regner en med plantebaserte produkter i meierhylla, er vi på over 47 prosent import, forteller Trond Vilhelm Lund.

Prognosene viser at det i 2021 vil bli produsert mindre økologisk melk enn året før. Trond Vilhelm Lund frykter at også anvendelsesgraden vil fortsette å synke.

– Når vi bruker mer melk enn før, men anvendeselsgraden går ned, må det bety at den andre aktøren, Tine, reduserer sin bruk av øko-melk, konkluderer han.

Lund er dypt bekymret for norsk landbrukspolitikk – eller mangelen på sådan.

– Direktorat oppdager ikke ting før det har gått ett år. De kikker seg alltid tilbake i stedet for å følge med fremover. Det er uheldig av to grunner, mener han.

– Snart er det kun Rørosmeieriet som utvikler økologiske meieriprodukter i Norge. Det er begrenset hvor mange nyheter vi kan komme med. Samtidig har EU en strategi om 25 prosent økologisk produksjon. Forbrukerne vil ha variasjon og mangfold, og da vil norske aktører heller gå til Europa, tror han.

Slik Kolonihagen nå har gjort på vegne av Rema 1000. Ifølge Trond Vilhelm Lund er det helt naturlig at Kolonihagen lanserer ost, yoghurt og andre meieriprodukter produsert i utlandet.

– Når både Tine og vi sier nei, hvor skal de ellers gå?, spør han.

– Dette er mer et resultat av mangel på norske tilbydere. Hele øko-satsinga er mislykket når vi ikke har klart å skape noe mer på 20 år – hverken innenfor melk eller noe annet, lyder hans dom.

Det er dessverre alt for få som er interessert i norsk landbrukspolitikk, og det er noe av kjernen i problemet, mener meieribestyreren.

– Landbrukspolitikken er overlatt til departementet. Jeg har jobbet med alle partiene det siste året. Det er ingen som virkelig kvesser spydet og tar på brynja for å gå i bresjen for norsk landbruk, sukker han.

– Fordelen er at vi kan gjøre noe med det. Hvis vi vil. Vi må bli offensive og stimulere til produktutvikling i stedet for å være passive og se oss tilbake. Fordelen med norsk landbruk er at det er ekstremt tilpasningsdyktig. Så om norske politikere ønsker en aktiv og offensiv næring, så får de det!