40.000 kroner til hver bonde for å tette inntektsgapet

­Klokka 14 i dag presenterte landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp), leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag og leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag resultatene fra årets jordbruksforhandlinger.

– Et første viktig steg i en snuoperasjon for landbruket, sier en lettet Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.

Enigheten betyr også at staten har lagt flere hundre millioner ekstra på bordet etter at forhandlingene startet. Totalrammen er 10,9 milliarder kroner.

LES MER | Her er enighetsprotokollen

Disse gruppene får mest

Budsjettnemndas sekretariat har beregnet kvantumsfast helårsvirkning på referansebrukene av pris- og tilskuddsendringer, inkludert anslåtte kostnadsendringer til 2023 og endret verdi av jordbruksfradraget.

Disse tre gruppene bønder får høyest økning i kroner (per årsverk):

• Svin/korn med 53 avlssvin: Fra 657.000 kroner i 2021 til 903.000 i 2023 (+246.000, + 37,4 %)

• Ammeku 46 kyr, landet: Fra 345.000 kroner i 2021 til 506.100 i 2023 (+ 161.000, + 46,7 %)

• Sau, 170 vinterfôra: Fra 203.100 kroner i 2021 til 346.500 i 2023 (+143.400, + 70,6 %)

Fornøyd statsråd

– Jeg er glad for at vi i dag etter intense, men konstruktive forhandlinger har undertegnet en særdeles viktig jordbruksavtale med et samlet jordbruk. Avtalen er inngått i et ekstraordinært år for jordbruket, med en kostnadsvekst som utfordret produksjonsevnen i jordbruket. Samtidig har krigen i Ukraina, Europas kornkammer, vist hvor viktig det er at alle land tar ansvar for å utnytte potensialet for produksjon av mat til egen befolkning, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp)

Jordbruksavtalen betyr full kostnadsdekning i 2022 og 2023, og betydelig inntektsvekst både i 2022 og 2023. Norsk landbruk opplever en kostnadsvekst uten sidestykke, samtidig som den økonomiske situasjonen i næringa er alvorlig.

– Avtalen som nå er inngått gir trygghet for at norske bønder får dekket den ekstraordinære kostnadsveksten og får betydelig økte inntektsmuligheter allerede fra inneværende år. Og ikke minst gir avtalen trygghet for norsk matvareberedskap, sier matminister Sandra Borch.

Avgjørende dekning

– Vi har med avtalen fått på plass en avgjørende dekning av ekstraordinære kostnader, et helt nødvendig inntektsløft i 2023 og en god start på tetting av inntektsgapet til andre grupper, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.

– Dette er viktige steg for å sikre at bonden fortsetter å produsere mat, og sikre norsk matberedskap, understreker Bjørn Gimming.

Inntektsløft og tetting av gap

Lav inntektsvekst over flere år har medført at den økonomiske situasjonen i landbruket er tøff for mange. Avtalen gir en inntektsvekst på 28.400 kr per årsverk i 2022 utover full kostnads-kompensasjon, og en inntektsvekst på 64.000 kr per årsverk i 2023 der 40.000 er tetting av inntektsgap.

– Avtalen løfter inntektene for alle bønder, og vil bidra til at bondens inntekt kommer nærmere andre grupper i samfunnet. Det gjør at denne avtalen kan gi bonden tro på framtida. Vi har startet å kutte ned på inntektsgapet, men det er et godt stykke igjen, sier Bjørn Gimming.

Historisk kostnadsvekst

Internasjonale forhold gjør at kostnadsveksten for landbruket har vært formidabel, og det er stor usikkerhet rundt hvordan prisene utvikler seg framover. I avtalen blir kostnadsveksten for 2021/2022 kompensert og det er også full kostnadsdekning for 2023.

– Da verden skulle gå videre etter pandemien, kom de kraftige kostnadsøkningene som har fortsatt. Full kostnadsdekning gjennom denne avtalen reduserer usikkerheten for bonden, noe som er svært viktig i en tid hvor kostnadene stadig endrer seg og uforutsigbarheten derfor er stor, sier Bjørn Gimming.

Krigen i Ukraina har fått fram sårbarheten i matberedskapen. - Vi opplever at regjeringen med denne avtalen har forståelse for den alvorlige situasjonen i landbruket, og behovet for matproduksjon i alle deler av landet for å trygge matsikkerheten. Vi trenger fortsatt sterk politisk vilje for å gjennomføre snuoperasjonen og få med oss alle i jordbruket, sier Bjørn Gimming.

Roser regjeringen

Leder Kjersti Hoff i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) roser regjeringen for å sikre full kostnadskompensasjon og lik inntektsutvikling som andre.

– Avtalen mellom staten og jordbruket er et sårt trengt pusterom. Kostnadstsunamien og verdenssituasjonen har gjort situasjonen i jordbruket mer krevende enn den allerede var. Avtalen gir nødvendig kostnadsdekning for næringa og er bakgrunnen for at NBS har skrevet under, sier Hoff.

Fakta og tall i avtalen

Avtalen for 2022 og 2023 gir økte inntektsmuligheter på til sammen 10,9 mrd.kr. sammenliknet med 2022 før oppgjør. En betydelig andel går til å dekke opp kostnader.

Kompensasjon i 2022 for svikt i inntektsutvikling og kostnadsvekst er på 2,4 mrd.kr, det samme som bondeorganisasjonene krevde.