Studie viser: Restemiddager kutter husholdningers matsvinn med hele 40 prosent

Vinteren 2023 tok Nofima initiativ til en studie om matsvinn fra familiemiddager. 230 familier deltok i syv uker ved å registrere sitt middagssvinn. 

Det er  Kristine Svartebekk Myhrer som for tiden holder på med en doktorgrad om forbrukere og matsvinn i Nofima og NMBU, som har gjennomført studien.

Målet var å identifisere effekten av et enkelt og billig tiltak: å ta i bruk middagsrester og resteingredienser i matlagingen minst to ganger i uken. 

I januar i år fulgte forskerne opp for å se om gode vaner fortsatt sto ved lag, skriver Nofima på sine nettsider.

Mest mat kastes i hjemmet

FN har som mål å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. Hver dag kaster hver av oss over 200 gram spiselig mat hjemme. 

Det vi kaster mest av, er rester fra gryter og tallerkener fra middagen, frukt, grønnsaker og brød. Vi forbrukere står for halvparten av matsvinnet i Norge.

Nofima-forskerne lurte på om det er mulig å påvirke forbrukere til å spise opp middagsrestene sine, hvis de får informasjon og inspirasjon. De delte forbrukerne inn i to grupper: en som skulle etablere nye vaner med middagsrester, og en kontrollgruppe.

Minst to restemiddager hver uke

Forskerne benyttet seg av et såkalt intervensjonsprogram som nådde ut til familiene i restemiddag-gruppen på flere ulike måter. 

En intervensjon er en endring som skapes av forskerne i studiedeltakernes miljø eller atferd, for å studere effekten av en slik endring.

Restemiddag-gruppen ble oppfordret til å bruke middagsrester og/eller resteingredienser (som for eksempel en halv sitron eller et par resteskjeer med rømme) i minst to middager hver uke over fire uker, skriver Nofima på sine hjemmesider. 

Familiene ble tilbudt informasjon og inspirasjon til studien, på spesiallagde nettsider fra Matprat, med ulike temaer innen matsvinn. I tillegg kunne de bli medlem av en Facebook-side hvor deltakerne hadde mulighet til å dele gode tips og inspirere hverandre.

Kontroll-familiene rapporterte sitt ukentlige matsvinn uten noen annen utfordring.

Jevn nedgang i matsvinn

I restemiddag-gruppen var det en jevn nedgang i kasting fra 462 gram middagsrester første uka, til 281 gram siste uka. 

Det tilsvarer 40 prosent mindre middagssvinn, og potensielt 9,4 kilo mindre middagssvinn i året bare på en slik familie.

− Det er kjempespennende resultater. 40 prosent er en god reduksjon sammenlignet med hva andre intervensjonsstudier har oppnådd, synes Myhrer.

Den nyttigste informasjonen for å redusere middagssvinn, var ifølge forbrukerne selv å få tips om oppbevaring og holdbarhet.

Spennet i hvor mye middag ulike familier kastet, var stort. Det var flere familier som kastet nesten tre kilo i uken bare fra middager. Noen kastet ingenting.

− De familiene som kaster mest og som trenger å endre vaner mest, hadde størst effekt av tiltaket. De endret vaner til det positive og reduserte middagssvinnet sitt mest, selv om de ikke hadde det som mål, sier Kristine Svartebekk Myhrer.

Hun holder på med en doktorgrad om forbrukere og matsvinn i Nofima og NMBU, og har gjennomført studien.

Måling hjelper

Men hva med kontrollgruppen som ikke skulle påvirkes, men kun rapportere matsvinn? 

På de sju ukene reduserte denne gruppen middagssvinnet sitt med 22 prosent.

– Resultatene bekrefter at restemiddag-gruppen som aktivt endret vaner, beveget seg vesentlig mer i positiv retning enn kontrollgruppen som ikke aktivt ble påvirket. Men bare det å se og måle sitt eget matsvinn i hjemmet påvirket deltagerne, sier Myhrer.

Eller som en deltaker i evalueringen formulerte det:

− Interessant hvordan matsvinnet endret seg da det ble målbart hvor mye svinn vi hadde.