Norsvin forsker på embryo-overføring hos griser

­I midten av desember i fjor meldte Landbruksdirektoratet at forskningsmidler til ni nye innovasjonsprosjekter i jordbruk og matindustri hadde blitt delt ut. Det er styrene for Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri som står for tildelingen av midlene.

Prosjektene skal «bidra til økt verdiskaping, lønnsomhet og bærekraft i hele verdikjeden i landbruket».

Ett av dem er Norsvins forskningsprosjekt som altså skal forske på frysing og overføring av griseembryoer. Embryo er en betegnelse for fosteret i den tidlige delen av svangerskapet, altså et be­fruktet egg.

• Les også: Milliondryss til innovasjonsprosjekter

Prosjektet starter nå og heter «Vitrification of pig embryos for the worldwide dissemination of genetics using embryo technology». Kortnavnet er VitriPig.

Samarbeidspartnere er NMBU (Search), INN og Wageningen University i Nederland. Også Hausken fertilitetsklinikk og avlsselskapet Topigs Norsvin er involvert i forskningsprosjektet, skriver avlsselskapet i en pressemelding.

Rask frysingsmetode

Prosjektleder er Reina Jochems, forsker ved Norsvin på Hamar. Norsvin er et samvirkeforetak (SA), eid av norske svineprodusenter. Norsvins forretningsområder er forskning, utvikling, produksjon og salg av svinegenetikk.

– I VitriPig skal Norsvin jobbe med vitrifisering av embryo, en veldig rask frysingsmetode som må brukes for griseembryoer, forklarer Jochems.

Hun tok i fjor doktorgrad på embryooverføring hos gris, og ledet arbeidet fra start av for Norsvin, med utvikling av prosedyrer for embryooverføring, samt etablering av et eget embryolaboratorium.

– Da vi startet med embryoforskningen i 2018, var dette et helt nytt forskningsfelt i Norsvin, forteller Jochems.

– Vi fikk en god start, med to innvilgede prosjekter fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge og gode samarbeidspartnere fra inn- og utland.

Embryo-overføring vanskelig hos gris

Embryooverføring er vanskelig på gris, og mer komplisert å utføre enn for eksempel på storfe.

– I motsetning til primater (mennesker og aper) har dyrene ikke bare en enkel livmor med høyre og venstre eggledere som munner rett ut i livmora. Husdyra, som ku og purke, har to lange, rørformede partier (livmorhorn), som ligger mellom egglederne og selve livmoren, forklarer Jochems.

– Hos purka er livmorhornene spesielt lange. Det gir plass til mange fostre, men det kompliserer metodene når det er snakk om kunstig befruktning og ikke minst embryooverføring, legger hun til.

– Målet er at embryooverføringer skal bli så vellykkede og kostnadseffektive i en større skala at vi skal kunne bruke embryooverføring som en del av det fremtidige avlsarbeidet på gris i Norge, sier Eli Grindflek, forskningssjef i Norsvin SA.

– Å finne gode teknikker for frysing av embryo er et viktig ledd i dette arbeidet.

Salg av embryoer

Gjennom salg av embryo vil Norsvin og det internasjonale selskapet Topigs Norsvin kunne tilby sitt genetiske materiale av høy kvalitet til nye markeder, og med en sikrere helsestatus enn ved livdyrtransport.

Forskningssjefen mener at embryooverføring vil være et positivt bidrag for dyrevelferd, biosikkerhet og klima.

– Vi vil redusere behovet for transport av dyr. Og når det kommer til eksport, vil embryooverføring gi en bedre distribusjon av Norsvins genetiske produkter, mener hun.

Bildet viser fargede embryoer, utviklet fra en eggcelle og befruktet in vitro, altså på laboratoriet. Embryoene består på dette stadiet av mange celler, og kalles en blastocyst. Foto: Norsvin SA

Kort om embryoteknologi

• Embryo er en betegnelse for fosteret i den tidlige delen av svangerskapet, altså et be­fruktet egg.

• I starten er embryoet en klump med celler. Det gjennomgår deretter en lang fase i utviklingen til et foster og til slutt til et fullverdig individ.

• Et embryo kan overføres til andre dyr på et tidlig stadium av embryoutviklingen. Det er dette som er målet til Norsvin.

• Embryo kan produseres på laboratorium (in vitro) eller skylles ut fra livmoren til befruktede purker (in vivo). I begge tilfellene kreves det teknikker som gjør slike uttak og deretter overføring til andre mordyr praktisk mulig.

• Utstyr og teknikker for embryo-overføring utvikles nå gjennom prosjekter i Norsvin, sammen med samarbeidspartnere som Search i Sandnes (NMBU), Stavanger Universitetssykehus) og NTNU Gjøvik.

• Bruk av embryoteknologi i svineavlen vil åpne mange nye dører for svinenæringa, mener Norsvin. Klimaavtrykket vil kunne reduseres ytterligere på grunn av et mer effektivt avlsprogram. Det vil dessuten gi lavere smitterisiko og mindre transport av levende dyr, noe som på sin side også vil bedre dyrevelferden.

• Hvis en også greier å utvikle fryseteknikker, kjønnsbestemmelse og ny genteknologi, vil svineavlen revolusjoneres i forhold til dagens praksis, er Norsvin SA overbevist om.

• Her kan du lese mer om embryo-teknologi.

Kilde: Norsvin SA