En tredjedel av alt jordbruksareal i Norge sprøytes

­Det var stor forskjell på åker og eng. Mindre enn 6 prosent av eng- og beitearealet ble behandlet, mot 91 prosent av åpen åker.

SSB gjennomførte i fjor en utvalgs­undersøkelse for å kartlegge bruken av plante­vern­midler på friland i jordbruket i 2022. Dette var en oppfølging av tilsvarende kartlegginger fra 2001, 2003, 2005, 2008, 2011, 2014 og 2017.

Undersøkelsen gjaldt potet, kepaløk, hodekål, gulrot, jordbær, eple, eng og beite, bygg, havre, vår­hvete, høst­hvete og olje­vekster. Vekstene omfattet 96 prosent av jordbruks­arealet i 2022.

Populasjonen besto av de 36.257 jordbruks­bedriftene som hadde søkt om produksjons­tilskudd i jordbruket per 1. oktober 2022. Brutto­utvalget omfattet 4.097 bedrifter.

Ved tolking av resultatene må en ha i minne at bruken av plante­vern­midler kan variere betydelig fra år til år, først og fremst på grunn av vær­forholdene, understreker Statistisk sentralbyrå.

Mest sprøyting av åpen åker

32 prosent av arealene ble behandlet med plante­vern­midler i 2022. Dette var om lag på nivå med, eller litt lavere enn de foregående undersøkelsene, skriver SSB på sine nettsider.

Mens mindre enn 6 prosent av eng og beitearealet ble sprøytet, ble 91 prosent av det resterende jordbruks­arealet behandlet. Med unntak for eng og beite, varierte andelen av jordbruks­arealet som ble behandlet minst én gang med plante­vern­midler, mellom 70 prosent til 98 prosent.

• Her finner du mer detaljert statistikk om bruk av plantevernmidler i jordbruket.

Hvilke av hoved­typene ugras­middel, sopp­middel og skadedyr­middel som ble brukt, varierte mye mellom vekstene. 98 prosent av kepaløk-­arealet ble behandlet med ugras­midler, mens 41 prosent av oljevekst­-arealet ble behandlet.

I underkant av 6 prosent av eng og beite­arealet ble sprøytet med ugras­midler når sprøyting med ulike glyfosat­preparater før pløying og omlegging av eng inkluderes.

Sopp­middel ble mest brukt ved kepaløk-, potet-, jordbær- og eple­dyrking, mens bruk av skadedyr­middel var mest utbredt ved hodekål-, jordbær- og epledyrking.

En annen gruppe plante­vern­midler som ble benyttet, var vekst­regulatorer. Disse blir i hovedsak benyttet som strå­forkortere i korn, forklarer SSB.

Andelen av korn­arealene som ble behandlet, varierte mellom 44 prosent i høsthvete til 37 prosent i havre.

Mindre mot sopp – mer mot ugras og skadedyr

Det totale forbruket av plante­vern­midler i jordbruket økte fra 2017 til 2022, men det ble likevel brukt mindre enn i de fleste av årene som er undersøkt – utenom 2008 og 2017.

Målt etter mengde virksomt stoff gikk forbruket av plante­vern­midler opp med 21 prosent fra 2017 til 2022. Det var et større forbruk av midler mot ugras og skadedyr, og mindre mot sopp, sammen­liknet med 2017. Med virksomt stoff menes det midler som har en spesifikk effekt mot skadegjøreren.

Av det totale forbruket på 311 tonn, utgjorde ugras­midler 64 prosent og sopp­midler vel 20 prosent. Skade­dyr­midler sto for i underkant av 2 prosent av det totalte forbruket, mens andelen andre midler, som i hovedsak omfatter strå­forkortings­midler i korn, lå på nesten 14 prosent av forbruket i 2022, viser SSBs utvalgsundersøkelse.